Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Noe så sjeldent som en virkelig god erotisk roman

Imponerende likefram om kinky sex.

DANSER PÅ ROSER: Dagbladets anmelder mener Hedda Robertsen har klart kunststykket å skrive god erotikk. 
Foto: Steinar Buholm / Dagbladet.
DANSER PÅ ROSER: Dagbladets anmelder mener Hedda Robertsen har klart kunststykket å skrive god erotikk. Foto: Steinar Buholm / Dagbladet. Vis mer

Les intervju og utdrag fra Hedda Robertsens bok her.

Hete erotikktips.

ANMELDELSE:
Hun har ikke gjort det lett for seg, Hedda Robertsen.

Etter en sommer med het agurk-debatt om spekulativ mykporno pakket inn som skjønnlitteratur, kommer hun med en roman om to venninner med et nokså ekstremt erotisk liv.

Detaljskildret av Robertsen. Imponerende nok er det en vellykket roman.      

image: Noe så sjeldent som en virkelig god erotisk roman

Studentene Simone og Amalie bor sammen i kollektiv. Amalie er hjelpeløst forelsket i den ti år eldre seminarlederen Thomas. Han er forlovet og vordende far,  og oppsøker Amalie når det måtte passe ham. Med særegne ønsker om håndjern og klyper i brystvortene og ståltråd rundt halsen. Amalie er «dypt takknemlig for at han viser henne denne tilliten» - og lar seg mer enn villig både bindes og nesten-kveles — før han iler hjem til sin kjære.    

Forgylte håndjern Simone blir ikke forelsket. Hun var fører av en bil der venninnen døde — og har deretter vært likegyldig med det meste. Hun suger den stakkars forelskede medstudenten Adam når det passer henne, for så å forlate ham med et skuldertrekk. Nokså tilfeldig havner hun på en fetisjklubb, og blir med mystiske Daniel hjem.

Hun våkner på et kjellergulv med håndjern, stinkende av urin og oppkast og blodige sår. Etter eget ønske. Hun vil «banke smerten ut av kroppen.»

En gjenkjennelig tematikk med andre ord - ulykkelig kjærlighet altså. Desto mer imponerende at Robertsen unngår klisjène. Det har med stilen å gjøre. Hun skriver enkelt og godt og skarpt og presist — og med overbevisende lidenskap. Tyngden i tematikken veies opp av en letthet og friskhet som nærmer seg komikk. Som da Amelie ligger der og venter på telefonen som aldri ringer - med korsettet og død champagne - og stirrer ømt på de forgylte håndjernene Thomas har gitt henne.  

I Norge har Edy Poppy — alias Ragnhild Moe — berørt noe av samme tematikk i sine romaner. Hun plasserer erotikken i en eksistensfilosofisk ramme. Det gjør ikke Hedda Robertsen.

Hun skildrer de mest kinky scener med en likefrem selvfølgelighet - uten at det blir fjåsete eller spekulativt.

Intelligent er det også - i sin, riktignok noe ekstreme - skildring av det problematiske kjærlighets,- og sjelelivet.                       

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media