NEDPRIORITERES:  Skoler mangler utstyr og lærerstudenter velger bort kreative fag. Men det er uheldig både for skolebarna og framtidas arbeidsliv om det prioriteres for lavt. Foto: NTB Scanpix
NEDPRIORITERES: Skoler mangler utstyr og lærerstudenter velger bort kreative fag. Men det er uheldig både for skolebarna og framtidas arbeidsliv om det prioriteres for lavt. Foto: NTB ScanpixVis mer

Noe som ikke er fra før

Det er risikabelt å nedprioritere de kreative fagene.

Kommentar

De kreative og kunstneriske fagene har visst blitt stebarna i norsk skole. Det er ofte det som skjer med dét som det ikke kommer noen direkte gevinst av å dyrke. Prioriteringen av grunnferdighetene og testingen i de mest sentrale fagene har gjort at lærere med undervisningskompetanse i kunstneriske fag velges vekk i ansettelsesprosessene, skriver Aftenposten, og stadig færre lærerstudenter velger dem som fordypningsområder. Det skorter på skikkelig utstyr.

Men selv om nytten av forming, tegning, musikk og drama er mer indirekte enn av lesing og regning, er den umiskjennelig. Den som skal bli virkelig god i norsk og matematikk, må kunne nærme seg oppgavene selvstendig og fantasifullt. Alle har godt av å jobbe med felt der det ikke finnes en fasit, og som stimulerer den fascinerende evnen alle har til å se for seg noe som ikke finnes fra før - og så prøve å lage det.

Framtidas arbeidsliv kommer til å kreve evne til omstilling og innovasjon, og gode gründere er det alltid behov for. Mange kommer til å havne i jobber som har et kreativt element, selv om de ikke velger en klassisk kunstnerisk og klassisk tornefull vei. Den nysgjerrighet og fantasifullhet alt dette krever, kommer ikke alltid av seg selv. Den må oppdages og øves opp, og dette kan ha uheldige virkninger om skoleverket tar for lett på dette - eller forveksler det å lære om teknikker og materialer, som en spesialutdannet lærer vil kunne, med mindre ressurskrevende og lettvint lek.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Så er også nyttespørsmålet bare én side av saken. Det er skrevet mye om hvordan kreative sysler kan styrke barns selvtillit og mestringsfølelse. I en skolehverdag som handler mye om å ta til seg kunnskap og gjengi den, eller å lære å anvende regler og formler, er det godt å drive vekselbruk med hodet. Akademisk sterke elever får utvidet repertoaret, og elever som har lettere for det estetiske og praktiske enn det teoretiske, kan få lov å skinne.

Det er fristende å ønske seg mer av alt i diskusjonen om hva barn bør lære. Men i skolen må det prioriteres. Det er så klart lett hodepineframkallende å skulle ivareta det store, skimrende feltet som er kunstneriske fag, uten at det går på bekostning av språk og tall. Men det viktigste med den kreative utfoldelsen er ikke at den skal være så omfangsrik, men at den skal være der, og at undervisningen skal være lagt opp med ambisjoner og omhu og øye for kvalitet og framgang. Ludvigsen-utvalget, som i går leverte sin rapport om framtidas skole til kunnskapsministeren, ga en klar anbefaling om å styrke kreativitet og innovasjon i skolen. Så er det å håpe at rådet tas til følge, og at studenter og skolemyndigheter blir sultne også på noe det er umulig å ha nasjonale prøver i.