FREDELIGE BJØRNER OG ANDRE BJØRNER: «Det finnes en bjørn på hver togperrong / inne i hvert røkkel av et hus / i hver lysende aviskiosk». Slik starter Jolanda Appel sitt finaledikt «Bjørner», som er valgt ut til finalen november. Dette bildet fra Kuala Lumpur viser The United Buddy Bears, som reiser verden rundt som et symbol på harmoni og sameksistens, og er tatt 7. desember 2011. Foto: Lai Seng Sin/AP Photo/Scanpix
FREDELIGE BJØRNER OG ANDRE BJØRNER: «Det finnes en bjørn på hver togperrong / inne i hvert røkkel av et hus / i hver lysende aviskiosk». Slik starter Jolanda Appel sitt finaledikt «Bjørner», som er valgt ut til finalen november. Dette bildet fra Kuala Lumpur viser The United Buddy Bears, som reiser verden rundt som et symbol på harmoni og sameksistens, og er tatt 7. desember 2011. Foto: Lai Seng Sin/AP Photo/ScanpixVis mer

Noen bjørner går på jobb

I hvert fall i november. Les månedens beste dikt!

Juryen møttes på årets første snødag for å kåre de beste novemberdiktene fra Dagbladets diktfora, og kom fram til ni finalister — fire fra ungdomsforumet Skolekammeret og fem fra Diktkammeret. Dette utvalget setter et foreløpig punktum etter et stort år for Dagbladets diktsatsing. 2011 var nemlig året der Diktkammeret fylte ti år, og der Samlaget ga ut jubileumsboka «Å våga seg ut i ord» om og av og med Diktkammerets innhold, poeter og diktlærer. Vi takker alle for et solid år, og ønsker en riktig god adventstid. Og husk: Både Dikt- og Skolekammeret er åpne hele høytida.

Først fire novemberfinalister fra Skolekammeret:

Dott finale

Jeg har sluttet å barbere meg
tatt et politisk standpunkt
mellom bena
bla opp i historieboka om noen år
for å lese mer.

Sydtyrol

    
Like før snøen fell

Like før snøen fell
tek me bilete
for å hugsa kva som skjular seg under den
heile vinteren kjenner me eventyrlysta
som eit myggstikk på hjartet
når det smelter reiser me
på draumeteppar til framande byar og land
på same måte som snøen legg seg
over våren og gjer den til vinter
legg det seg lag av nye stadar impulsar menneskje over oss
skal me kome heim med nye frisyrar og nye liv
ska me måka kvarandre fram
skuffa vekk det som har lagt seg og seie
hugar du meg
me kyssa kvarandre heile vidaregåande
me gav kvarandre lovnad om æva.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Gustav

Vegen vidare

I ei verd av flammar og revolusjonar
Kan ein strengtatt berre stemme understrengane
Og danse

Ein veit aldri når havet opnar seg

kvarogein  

Jeg snakker med mine ting

Hei gitar!

Hei!
Jeg er tørst,
jeg er drita

Jeg har tenkt å 
stripe håret

Men nå er jeg tørst,
Og jeg har vondt
I halsen

For jeg spiste
Småsten

En mann solgte
Asfalt

Da jeg skulle 
Stripe håret

Steppfond

Og fem, meget varierte i særlig lengde, men òg i form og innhold, fra Diktkammeret:

Vernissage

Slik ruller kveldene gjennom livene våre
Ber pent om å få drikke ut siste pilsa
før dørene stenger
Leser om en verden på tur i dass
Fremtida mi og di skulle blitt cirka sånn
Men så: pennestrøket

Kontorbygningene ligger midt i byen
rundt byen, i forstedene
Og jeg og du, vi takker Herren
for at vi ikke endte opp i slike mareritt av stål
Bokføring, rapportering, anbudsregning
Vanndispensere som kaster opp lys

Våkne i en drabantby, sitte på toget hver morgen
Blant de sovende pendlerne
Alkoholikeren som røyker på toalettet, blodstanken fra slakteriet
Være et sted mellom rutine og ravende øyeblikk,
mellom sår og skorpe

Sceneteppet senkes over oss som drikker ut
på Tøyentreffet en tirsdag
TV-apparatet med Kveldsnytt eksploderer
og lysdioder tennes i symmetriske mønstre
Gratulerer folkens, dette er deres kveld
Dette er deres himmel

Vi får direktørstillinger
Vi blir invitert på vernissager
Vi hentes av privatsjåfører hver morgen
Vi vinker mot folkemengdene
bak de sotete bilrutene
Vi intervjues i beste sendetid

(om de forestående krisene
Vi får kontorer
i landskap av glass
Vi går på frokostmøter
mens skyskraperne raser sammen
inni oss)

De druknede skylles i land langs skjærgården
Lagerbygninga med hjemløse settes fyr på
Sekundlange skuespill,
Barnebødler og halshogde oldinger
Synkende sjeselonger av stål
gjennom århundrenes gråt og dagligstuer

Våre siste signaturer i størknet blod
Vår sorg over hun som måtte videre
Våre billetter og uferdige liv
Kutymen på Michelin-restauranter,
køene av foreldreløse
rundt Røde Kors-helikopteret

Opptakt, min venn, en ny start
for familien som kom seg unna
machetene og massegravene:
Et sirkus stenger i skumringa,
latteren ligger innelåst mellom barnekjevene:
Det er her det begynner.  

Miss Lykket 1965

Bjørner

Det finnes en bjørn på hver togperrong
inne i hvert røkkel av et hus
i hver lysende aviskiosk
på bakrommet til hvert skoutsalg
og når det ringer inn:
hvor ble det av lærerværelsets bjørn?
Koppen står jo der: riper fra klør
på alle sider
Presten sier at livet er fullt av bjørn
og på et fotballstadion kan en alltid høre brumminga
når ballen hviler
Noen bjørner går på jobb
venter på den tjuende
engster seg for flått
Andre bjørner løper av gårde med fisk
beruset av brunst
og sladrer om hvor ungene sover
Det finnes bjørner
for alle rom
Lyset fra bjørnene er lyset
som graver ut tida
fra alle hia

Jolanda Appel

Lysbilete

Støvet i lyskjegla
Stjernene på himmelen
snakka same språk

klikketiklokk

Bestefar i høyonna
Han og Adam var jamaldringar
Eva kom flyttande

klikketiklokk

Grønskimmer frå rorhusvindauge
Så djupt og fullt av anna
enn seg sjølv

klikketiklokk

Lugar med barneseng
Den siste reisa for ein båt
den første for meg

klikketiklokk

Kjerubar med logande sverd
Vaktar inngangen
men slurvar med bakdøra

klikketiklokk

Lyset biletlaust
Den gnagande redsla for at pæra
ikkje lagast meir

rangoy


Du opphører når jeg ler

Jeg glir
ikke når jeg ler
Da svulmer jeg uten pust
Da finner jeg ankeltegn

carol11

vassliljepoetikk

pennen sym over arket i leit etter eit dikt
det er ikkje så vanskeleg
rote rundt til ein finn ein stengel
skrive eit blad eller ein blome
på han

kanelski

I juryen sitter Helge Torvund (diktlærer i Diktkammeret), Kristian Rishøi (diktlærer i Skolekammeret) og Maria Børja.