«Noen» er etter deg

«Nå er de etter meg igjen,» skal Edvard Munch ifølge sin biograf Rolf Stenersen ha sagt når britiske bombefly dundret over Oslo under andre verdenskrig. Som det heter: at man er paranoid, betyr ikke at man ikke blir forfulgt. Men det skal en viss grad av paranoia til for å oppdage de «store» konspirasjonene i tilværelsen. En av dem som har lyktes, er Dan Brown, forfatteren av sommerens omstridte bestselger, romanen «Da Vinci-koden».

KONSPIRASJONSTEORIER

som litterært tema er ikke noe nytt. I gresk litteratur sto gudene for konspirasjonene -   ofte i et komplisert, strategisk nett av intriger. Den som vil lete etter mulige konspirasjoner i Bibelen, skal også få litt av en jobb. Sagn og myter, legender og eventyr bunner ofte i en eller annen form for sammensvergelse.

MEN FORRIGE

århundre ble konspirasjonens epoke framfor noen. Spillet bak første og andre verdenskrig, diverse imperialistiske framstøt, Stalins og Hitlers utrenskninger, den kalde krigen, en rekke politiske attentater, uklarheter rundt visse celebriteters brå død, spekulasjoner i UFO-er og andre tilsynelatende uforklarlige fenomener -   alt dette har utløst de villeste spekulasjoner. Det nye århundret har også fått en frisk start -   med de mest fantasifulle teorier rundt angrepet på World Trade Center.

I LITTERATUREN

har store diktere som Thomas Pynchon, Philip K. Dick og Don DeLillo gjort konspirasjonen til metafor for tilværelsens mysterier, mens populærforfattere som Ian Fleming og Robert Ludlum har fantasert rundt verdensomspennende forbryterorganisasjoner og skjulte nettverk. Med sin romantrilogi «Illuminatus» har Robert Shea og Robert Anton Wilson skrevet den mest omfattende sciencefictionversjonen. De siste åra har også Hollywood lagd dusinvis av filmer, med «Matrix» i spissen, der folk blir forfulgt uten å vite hvorfor og av hvem.

HVA SKAL VI MED

konspirasjonsteoriene? For det første forklarer de selvsagt tilværelsens gåter på en rasjonell måte. Alt stemmer. De gjenoppretter en slags logisk orden i kaos. Dessuten er de selvsagt mer fargerike og underholdende enn sannheten. Den er som regel sørgelig grå og kjedelig.