Vis mer

Noen er kjendiser bare én dag i året

Nils Bull og den hellige Santa Lucia.

Meninger

Akkurat nå, i en middels stor hansaby på Vestlandet, sitter en rødhåret øyelege med et erkebergensk navn ved kjøkkenbordet og drikker opp mynteteen sin. Nils Bull unner seg en sen frokost før nok en lang vakt. Nede på gata går noen småskolebarn forbi i andektig prosesjon. Et langsomt tog av hvite kjortler, lys og spisse hatter. Det er barneforeningen til det lokale Ku Klux Klan. Neida! Det er bare Lucia-toget, to dager på forskudd. Siden 13. desember faller på en helgedag i år, går småskoleelevene Lucia-tog på en fredag.

Nils Bull tenker ofte på den hellige Santa Lucia. Han har alltid følt et skjebnefellesskap med henne. Begge er kjendiser, men bare én dag i året. Santa Lucias dag er 13. desember. For Nils Bull ble det 1. januar. Dagen da alle riksdekkende medier svermer om kapp for å få et intervju med den karismatiske overlegen ved Haukeland sykehus. År ut og år inn. Ikke bare rapporterer han statistikken over øyeskader fra natten før, han gir dem ofte et alvorsord med på kjøpet. Om rakettforbud, drikkevaner og rotløs ungdom. Og hele nasjonen lytter. Ja, 1. januar er Nils Bulls dag i Norge.

Men skjebnefellesskapet med den sicilianske martyrjenta stikker dypere enn deres felles berømmelse. Santa Lucia er nemlig de blindes beskytter. Og Nils Bull er de blindes frigjører. Begge har de fortjent sine titler. Nils Bull for sin banebrytende øyekirurgi. Den hellige Santa Lucia for å ha ofret den mest dyrebare sansen, synet, på Herrens alter. Ifølge legenden hadde en frier stått og beundret hennes vakre øyne da hun egenhendig rev dem ut. Hun ville heller leve sitt liv for Kristus. Da hun senere ble henrettet fordi hun nektet å forsake sin kristne tro, hadde hennes lik på mirakuløst vis fått øynene tilbake.

Nils Bull titter bort i bøttekottet. Det står den. Hemmeligheten hans. Tidsmaskinen. En blankpolert Temporix 3000 med minuttviser. Nesten som ny. Kun brukt én gang. Tenk at ingen vet det. Ingen andre enn ham selv. At det var han som hadde reist tilbake til år 304 og gitt Santa Lucia nye øyne på dødsleiet. Men bare vent til 1. nyttårsdag. Da skal han fortelle det på riksdekkende fjernsyn, og fra den dagen vil han bli kjendis 365 dager i året.

Det er på tide å dra. Nils Bull gir seg ut i Bergens gater. Ingen legger merke til ham der han går mot bussen. Aldri var han mer usynlig enn midt i desember. Det hadde gått 50 uker siden sist han var i media, og journalistene hadde ennå ikke begynt å ringe ham for å gjøre neste års avtaler.

Men snart skal det brake løs. Han lurer på hvem han skal si ja til i år? Bergens Tidende er selvskreven. VG hadde på sin side ofte vært litt masete. Det samme med NRK. Kanskje TV2 skulle få æren i år, tenker han idet han entrer bussen og forsvinner inn i mengden som et hvilken som helst av Bergens bysbarn. Men når han gjør det samme 2. januar, vet han at folk vil stirre. Eller klappe. Eller bare sende et stjålent blikk bort på byens store sønn. Om bare tjueen dager. Og i morgen ville det bare være tjue.