Noen fakta om Hvalstad

«HER BOR 78 enslige asylbarn. Bare tre voksne tar vare på dem» var overskriften i Dagbladets artikkel om Hvalstad ankomstmottak i Asker onsdag 21. februar. Som driftsoperatør for Hvalstad ønsker vi å utdype noen forhold rundt dette mottaket. Artikkelen i Dagbladet er basert på et brev sendt fra barnevernet i Asker til Barne- og likestillingsdepartementet i november i fjor. Hero synes det er positivt at barnevernet i kommunene involverer seg aktivt i beboernes livssituasjon i mottak. Samarbeidet med barnevernet i Asker kommune har vært meget bra, noe som ikke kommer klart fram i Dagbladets artikkel.

PÅ DENNE TIDEN brevet fra barnevernet ble sendt hadde vi et unormalt høyt belegg på mottaket, og vi hadde en løpende og svært konstruktiv dialog med UDI for å få bedre rammer for driften. Dette førte til at vi fra 01.12.06 fikk justert rammene med fire årsverk. I tillegg fikk vi en ny avtale som trådde i kraft 1. februar i år. Dagbladet har rettet liten oppmerksomhet mot de forbedringene som er gjort fra 1. februar og som vil bli fullført i første halvdel av mars. Den ordinære avdelingen flytter nå inn i et leilighetskompleks hvor ungdommene vil få et mye bedre fysisk botilbud enn de har i dag. Den nye avtalen innebærer også at vi nå totalt har 28,5 stillinger på mottaket. Fem personer er på vakt til enhver tid pluss kjøkkenassistenter. I tillegg har vi på dagtid fire personer som jobber administrativt. I ferier og ved sykefravær blir det straks satt inn vikarer. Ut over dette er det en helsetjeneste tilknyttet mottaket som er finansiert av Hero i samarbeid med UDI. Vi har også ansatt en barnepsykolog i en 20 prosent stilling for å bistå personalet på EM-avdelingene på Hvalstad og på Dale. Det er imidlertid relevant å fremheve at personalgruppen på Hvalstad har lang erfaring og utgjør en tverrfaglig gruppe med en mangfoldig bakgrunn. Om lag halvparten av de ansatte har minoritetsbakgrunn, og mange av dem har høyere utdannelse.

I ARTIKKELEN i Dagbladet fokuseres det sterkt på rammene for EM-avdelinger kontra barnevernsinstitusjoner. Vi følger med i denne diskusjonen, og er glad for at det blir rettet oppmerksomhet rundt ungdommene og deres situasjon. Vi er likevel forundret over at enslig mindreårigungdom hele tiden blir sammenlignet med barnevernsbarn. Våre erfaringer tilsier at de aller fleste er ressurssterk ungdom som har med seg opplevelser som er annerledes og forskjellig fra det som ungdommer i barnevernsinstitusjoner har. Noen trenger selvsagt tettere oppfølging enn andre og i forhold til dette kunne vi svært gjerne ønsket at departementet hadde økt UDIs rammer for EM-avdelingene. Dersom vi hadde fått halvparten av den rammen som benyttes i barnevernsinstitusjoner, kunne vi ha tredoblet vår innsats for disse ungdommene. Her må politikerne rette på skjevheten før de fokuserer på organisering og ansvarsfordeling.