FEIRER: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaken (H) kunne denne uken fortelle at fraværet i videregående skole har falt etter regjeringens tiltak. Foto: Øistein Norum Monsen / Dagbladet.
FEIRER: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaken (H) kunne denne uken fortelle at fraværet i videregående skole har falt etter regjeringens tiltak. Foto: Øistein Norum Monsen / Dagbladet.Vis mer

Fraværsgrensa:

Noen ganger må man være steder man ikke har spesielt lyst til å være.

Det kan det være greit for elevene å få erfaring med.

Meninger

Den ble karakterisert som en nådeløs svøpe, men synes å ha fungert etter hensikten. Etter at fraværsgrensa i videregående skole ble tatt i bruk i fjor høst, har antallet fraværstimer gått ned med 33 prosent. Resultatene ble presentert av en blussende kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) og statsminister Erna Solberg (H) tidligere denne uka. Elevorganisasjonen holder på sitt syn, og mener at pisk er feil verktøy for å få elevene på skolen. Dette argumentet, som synes å innebære at motivasjonen for å være på skolen er viktigere enn faktisk oppmøte, er ikke sterkt. Men Elevorgansiasjonen og andre har nyanseringer av gledesbudskapet som vil være verd å lytte til.

Denne avisa støttet gjeninnføringen av ei fraværsgrense da forslaget ble lansert i 2015. Til grunn la vi et syn på at det kunne være nyttig for elevene å erfare at et valg om å skofte skoletimene får konsekvenser, og at det kunne virke som et insentiv for skolene for å ta tak i ulmende problemer når en student nærmet seg det farlige tallet. Bare det å være mer tilstede i klasserommet og få med seg mer undervisning, kan ha bidratt til å øke mestringsfølelsen til elevene som ellers ville vært mye borte. Fraværsgrensa var ønsket av skolene og lærerne og generelt godt mottatt i høringsuttalelsene.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Likevel finnes det fremdeles fallgruver knyttet til fraværsgrensa, og det at den faktisk har fått fraværet ned, bør ikke skape et inntrykk av at disse ikke betyr noe. I juni presenterte SSB tall som viser at unge besøker fastlegen sin mye oftere, antagelig fordi de trenger dokumentasjon for å få godkjent fravær. Det kan spørres om dette er fornuftig ressursbruk. Videre kan det være elever med udiagnostiserte psykiske lidelser som det sitter langt inne å snakke om, som blir skadelidende under ordningen. Som vi skrev i 2015 må fraværsregelen forvaltes med skjønn. Elevene som ligger og vipper på grensa må få økt oppmerksomhet fra apparatet rundt dem, ikke avskrives.

Når Elevorganisasjonens Philip Vogsted mener at fraværsgrensa får elever til å møte opp av «feil grunner», og at de burde glede seg til å gå på skolen, ikke føle seg presset til å være der, fremstår det mest som sutrete. Det er mange steder man må innfinne seg i livet selv om man ikke har strålende lyst til å være akkurat der. Det gjelder ikke minst på en arbeidsplass, og det er ikke dumt å bli forberedt på denne realiteten. De som tvinger seg til å gå et sted de egentlig ikke har lyst til å være, kan dessuten bli positivt overrasket. Selv på skolen.