FRAMGANG: Debatten i år er preget av løsningsvilje, skriver kronikkforfatteren. Tidligere har blant andre Knut Schreiner, Malin Kulseth og Anita Wisløff deltatt i debatten.
FRAMGANG: Debatten i år er preget av løsningsvilje, skriver kronikkforfatteren. Tidligere har blant andre Knut Schreiner, Malin Kulseth og Anita Wisløff deltatt i debatten.Vis mer

Noen gjør seg best bak mål

I mange år har man snakket om kvinneandelen på festivaler som om kjønnsfordelingen på scenen er uavhengig av tilstanden i resten av bransjen.

Meninger

Erkjennelse om en samlet bransjeutfordring kombinert med tydelig løsningsvilje. Det er nye takter i debatten om kjønnsfordelingen i musikklivet i år!

For det første tar debatten i år med seg musikkbransjen bak kulissene. I mange år har man snakket om kvinneandelen på festivaler som om kjønnsfordelingen på scenen er uavhengig av tilstanden i resten av bransjen. Tekniske funksjoner som lydteknikere, lysteknikere, backlineteknikere, bærehjelp og riggere. Tilretteleggere som turneledere og produsenter. Næringsapparat som bookingagenter, management, regnskapsførere og promotionfolk og sist men ikke minst konsertarrangørene. Kjønnsbalansen er i de fleste av disse yrkene bak scenen enda skjevere enn blant artistene på scenen. Balanse er en bransjeutfordring ikke bare en utøverutfordring.

For det andre er debatten i år preget av løsningsvilje. Med unntak av et par litt reaktive stemmer som gubbe-gretne Arild Rønsen og evig-ironiske Knut Schreiner ser det ut som erkjennelsen av utfordringen nå er på plass. Ønsket om endring virker nå både bredt og oppriktig. Medlemsorganisasjonene strømmer til Balansekunst-initiativet. At debatten i år handler mer om tiltak enn om årsaker gjør at den også føles mer fremtidsrettet.

Ett av feltene i musikkbransjen med skjevest kjønnsbalanse er det konserttekniske feltet. Feltet har vært i en rivendeprofesjonell utvikling de siste tiårene. Tekniske produksjoner blir stadig mer kompliserte og kravene til kompetanse blir stadig høyere. Feltet sysselsetter flere tusen mennesker, men bare noen få håndfuller er kvinner.

Hvorfor er det så få kvinner? Er det fordi menn er så mye mer glad i duppeditter? Nei, statistikken tyder ikke på det. Er jentene redd for tunge løft og rigging, møkk under neglene? Nei, Oslo Kru som stiller bærehjelp til de fleste store konsertproduksjoner har antagelig den beste kjønnsbalansen i hele musikkbransjen. Imponerende rett og slett.

Er det slik at kvinner ikke forestiller seg at det er mulig? Mangel på synlige kvinnelige forbilder? Har du aldri sett en jente bak en miksepult så tenker du kanskje ikke på at dette er noe som er aktuelt for deg heller? Hvor ofte har du gått på konsert og sett en kvinne bak spakene?

Så har vi de som er underveis men vrir karrieren ut av musikklivet, kanskje til tv eller teater. Er det på grunn av usikkerheten i en freelancetilværelse? Det uformelle guttenettverket som gjør at hun ikke får bli med i turnebussen? De tilbakevendende tilbudene om hjelp med miksebordet hun kan bedre enn de fleste?

Konsertteknikken er et felt med få formelle utdanninger, omtrent 70 prosent jobber freelance og rekruttering skjer i stor grad uformelt fra eget nettverk. Folk velger de man kjenner til fra før. Dette er mekanismer man vet virker generelt hemmende for rekruttering av kvinner i mannsdominerte yrker.

Forventningen til at lydteknikere er menn, er så sterk at man gjerne kaller yrket lydmann selv om tittelen lydtekniker er like tilgjengelig og bedre beskrivende.

Og mens Schreiners noe nedlatende beskrivelse av teknikeren som en svartkledd fyr i shorts og t-skjorte «i skyggen av artisten» som drikker øl backstage med kompiser kanskje er hans karikerte egenerfaring, er det heldigvis langt fra hele bildet.

Det går fremover. Holdningene i bransjen har endret seg mye. For relativt få år siden ble en kvinnelig lydtekniker møtt med utsagnet «Vi ansetter ikke damer, her skal gutta få leke alene». Nå er holdningen jevnt over at kvinnelige kolleger er fullt kompetente og en berikelse av arbeidsmiljøet. Men bevisstheten rundt dette med balansert rekruttering er fortsatt for lav.

I 2013 startet Musikkutstyrsordningen prosjektet Kvinner & Konsertteknikk. Kvinner & konsertteknikk har enkelt og greit som målsetning å bidra til å øke rekrutteringene av kvinner til den konserttekniske bransjen.

Prosjektet har en klar pragmatisk innfallsvinkel. Vi tenkte at hvis kvinner ikke får jobber fordi de ikke får vist seg frem, så lager vi arenaer hvor de får gjort nettopp det. Hvis kvinner mangler nettverk, kan vi prøve å lage nettverk. Dermed startet vi opp en praksis og mentor ordning, samt nettverket KRETS for kvinner i konserttekniske yrker. Ledende kommersielle bransjeaktører som Bright, Bary, Trondheim Lyd og lysverket og Audionor har stilt med praksisplasser og mentortjenester.

Tilbakemeldingene fra fjorårets praktikanter viste resultater. Praktikantene fortalte om flere oppdrag, større kontaktnett, ny kompetanse og mestring.

I sommer får nye praktikanter intensiv læring og muligheten til å vise hva de kan i tekniske posisjoner på festivaler som Stavern-, Øya- og Malakoffestivalen og på noen av landets ledende spillesteder som USF Verftet i Bergen. Vi har også inngått en treårig samarbeidsavtale med Rikskonsertene om praksisplasser i turnéledelse. Nettverket KRETS for kvinner som jobber i konsertteknikk er oppe og står på egne bein. Små men viktige skritt.

Uten kvinnelig rekruttering mister man tilgangen til halvparten av de potensielle talentene der ute. Det er et problem enhver kunnskapsbransje må ta inn over seg, musikkbransjen inkludert.

I en bransje som virkelig ønsker endring er det kanskje ikke så viktig om vi blir enige om virkemiddelene. Kanskje handler det først og fremst om å heve bevisstheten og ta tak der man kan. Bruke de tiltakene man tror på eller de man har tilgang til der man er. Se pragmatisk på det. Gjøre det vi tror funker rett og slett. Virker det ikke, så prøver vi noe annet.

Det er fortsatt en lang vei å gå, men mange bekker små gjør en stor Å.

Les også:
Røsk opp i gubbeveldet av Anita Wisløff
Gubbeveldet i musikken av Knut Schreiner
Mannesmak og kvinnesak av Malin Kulseth
Kjønnsbalanse og Schreinspikka tøv av Anita Wisløff

Lik Dagbladet Meninger på Facebook