Tegning: Finn Graff
Tegning: Finn GraffVis mer

Mellomvalget i USA

Noen holder Trump i øra

Både det demokratiske flertallet i Representantenes hus, og tallmateriale fra mellomvalget, viser at Trumps revolusjon er stanset inntil videre, skriver Morten Strand.

Kommentar

Et nyttig holdepunkt for å forstå USAs mest-ljugende president Donald Trump er å ta ham på ordet. Og så snu det på hodet, slik Jonathan Freedland i The Guardian anbefaler. For etter at resultatet av mellomvalget til Den amerikanske kongressen tirsdag kveld var klart, la Trump ut en Tweet der han entusiastisk gratulerte seg selv med en «enestående suksess». Derfor var det all grunn til å gå ut fra at i virkeligheten så var det ganske annerledes.

Og se, hva var det som faktisk skjedde. Selv om kongressvalget ikke ble den suksessen som mange demokrater hadde håpet, så er resultatet av valget likevel ganske klart. Demokratene vant tilbake flertallet i Representantenes hus med klar margin. Det betyr at demokratene får ledervervet i alle komiteer, og for eksempel kan fortsette Russland-granskingen, selv om Trump skulle finne på å sparke Russland-etterforsker Robert Muller. Og det betyr at Kongressen kan tvinge fram åpenhet om Trumps skatteforhold, som Trump har nektet åpenhet om, og som mange tror kan vise økonomiske forbindelser til Russland. Demokratene har fått et redskap til ganske kraftig å bremse Trumps amerikanske revolusjon. Trump har fått institusjonell motmakt.

Donald Trump er uansett en formidabel velgermagnet. Tall viser at han mobiliserer velgere som ingen annen. Rekordmange 114 millioner stemte ved dette mellomvalget, der både demokratene og republikanerne mobiliserte velgere på fenomenet Donald Trump. Det er 31 millioner flere velgere enn ved mellomvalget for fire år siden. Verdt å merke seg er det at demokratene fikk rundt åtte prosentpoeng flere stemmer enn republikanerne i dette valget, som til tross for at han ikke sto på noen liste, mest av alt handlet om Donald Trump. I et annet valgsystem enn det amerikanske ville et slikt resultat gitt mye større utslag i demokratisk favør enn det faktisk gjorde.

Viktig er også tallmaterialet som ligger under de mange valgresultatene. Valgdagsundersøkelser viser at demokratene fikk 21 prosent flere kvinnelige stemmer enn republikanerne, mens det var nesten like mange menn som stemte demokratisk, som dem som stemte republikansk. Amerikanske kvinner reagerer altså på pøbelen Trump, som skiller flyktningbarn fra sine foreldre og er en notorisk verbal bølle med en sexistisk brodd. Det er bare blant eldre hvite, sinte menn Trump holder stand. Det er en fortsatt kraftig politisk kraft, men på sikt en utdøende rase.

KJEFTER: Den amerikanske presidenten Donald Trump møtte pressen for første gang etter mellomvalget i USA. Da CNNs Jim Acosta fikk mikrofonen ble det plutselig en helt annen temperatur på pressekonferansen. Video: CNN Vis mer Vis mer

Dette er tallmateriale som gir demokratene håp fram mot neste presidentvalg om to år. Demokratene har også grunn til å glede seg over at de sloss jevnt med republikanerne i sørstater som Georgia og Texas, der den unge kometen Beto O’Rourke posisjonerte seg som en mulig demokratisk presidentkandidat i 2020. Demokratene vant også guvernørvalg i vippestater som Michigan, Pennsylvania og Wisconsin, der fagforeningsknuseren Scott Walker tapte for demokraten Tony Evers. Men det er små marginer, akkurat som i Florida, der en republikaner ligger an til å vinne.

Men den kanskje beste nyheten for demokratene er at tirsdagens valg var et som republikanerne ut fra objektive kriterier burde vunnet. Økonomien går godt, med en arbeidsledighet på bare 3, 7 prosent. Og, igjen basert på valgdagsundersøkelser, så mente 68 prosent av velgerne at økonomien er «god». Til tross for dette mente 56 prosent av velgerne at USA går i «gal retning». Misforholdet mellom «god økonomi» og «gal retning» for landet må trolig i sin helhet tilskrives fenomenet Donald Trump. USAs mest splittende president siden Abraham Lincoln skaper altså så mye antipati at han ikke klarer å vinne valg for sitt parti i en økonomisk oppgangstid.

Men Donald Trump er langt fra politisk død med dette valget. For det første vant han valget i senatet, der hver tredje representant var på valg, selv om demokratene samlet fikk langt flere stemmer enn republikanerne også i senatsvalget. For det andre gjorde republikanerne det godt i rurale stater som Nord-Dakota, Missouri og Indiana. Og de beholdt guvernørene i vippestater som Iowa, Ohio, og altså Florida.

Men det viktigste med tirsdagens valg er at Trump-revolusjonen i denne omgang er kraftig bremset. Han styrer ikke lenger budsjettet som han vil, og kan ikke trumfe gjennom skattesenkinger eller skaffe penger til muren han har lovet å bygge mot Mexico. Vi har fått noen som kan holde Donald Trump i øra.