Illustrasjon: Flu Hartberg
Illustrasjon: Flu HartbergVis mer

Helgekommentaren

Noen i SAS syns at engelsk er tøffere enn norsk

Før bandt SAS landet sammen. Nå bidrar de også til å oppløse det.

Meninger

Av miljøgrunner flyr jeg minst mulig. Der det går tog, tar jeg det. Når jeg må fly, flyr jeg helst med SAS, siden de går for å ha et mer ryddig forhold til arbeidsmiljø enn konkurrentene. Det gleder meg at det fins et internasjonalt flyselskap med ordet «Scandinavian» i navnet. (Scandinavian Airline Systems er det flotteste flyselskapsnavnet siden «Braathens SAFE», hvor «SAFE» står for «South American, Far East» og med disse fire ordene maner fram de aller mest guttete guttebokfortellinger.) Når det fortsatt er nødvendig for mange å fly, kjennes det leit å bruke denne spalten til å kritisere SAS for språkbruken.

Likevel må det til, nå som selskapet mener at det norske språket ikke er et egnet redskap for kommunikasjon mellom nordmenn. En annonse for SAS i norske aviser har følgende tekst lagt over et bilde av en fjord: COULD IT BE THAT WHAT WE’RE LOOKING FOR IS RIGHT IN FRONT OF US? (…) HOME IS A WORLD OF ITS OWN. BESTILL NORGE PÅ SAS.NO

Jeg vet at SAS er et internasjonalt selskap, men her henvender de seg åpenbart til nordmenn. 1) Det er bare vi som har norske fjorder rett foran oss. 2) Det er bare vi som har Norge som vårt hjem. 3) Sluttappellen slår over til norsk og viser til et norsk nettsted. Og 4) Annonsen står i norske aviser.

Det kan finnes helt greie grunner til at nordmenn bruker engelsk overfor nordmenn. For eksempel at man snakker til en sammensatt gruppe hvor det også befinner seg mennesker som ikke kan norsk, som når norske forskere skal publisere sine funn eller man trener et eliteserielag i fotball. Eller kanskje man lager sanger i Norge, men ønsker et internasjonalt gjennombrudd. Jeg skjønner hvorfor Sigrid synger på engelsk. Alle kan ikke være Åge Aleksandersen, det er ikke engang sikkert at alle vil. Men å skrive på engelsk for nordmenn i en norsk avis? SAS-annonsen er altså for mennesker som kan både engelsk og norsk, følgelig hadde den ikke trengt å være på engelsk.

Så hvorfor har SAS – med hjelp av sitt reklamebyrå – gjort dette? Det kan hende at engelske ord har en sammensetning av bokstaver som gjør dem bedre egnet enn norske til å legges over et fotografi av en fjord. Det kan også hende markedsstudier viser at det engelske språket i større grad enn det norske skjerper nordmenns lyst til å ta fly. Eller kanskje engelsk er nødvendig i dette tilfellet, for å få en subtil U2-referanse («I Still Haven’t Found What I’m Looking For») til å fungere. Sånn som den Tele2-reklamen for noen år siden som bygde på at ordene «cheap» og «sheep» likner litt på hverandre.

Dette er tre av de fire grunnene jeg kan forestille meg, og ingen av de tre henger på greip. Den fjerde grunnen er at noen i SAS syns at engelsk er tøffere enn norsk og derfor mer naturlig å bruke. Dette er i så fall så pinlig og dumt at jeg ikke klarer å si om det er mest pinlig eller mest dumt.

SAS-annonsen er enda dummere enn butikkenes SALE-plakater, som muligens kan forklares med at de henger i vinduene til butikker som er del av en internasjonal kjede og derfor får alle plakatene sine produsert sentralt i utlandet. Det kan også hende at butikkene henvender seg til utenlandske kunder på besøk i Norge. For dem ville SALG bare vært forvirrende, mens de umiddelbart forstår SALE. (Med mindre de er franske, og dermed vil lure på hvorfor det står «SKITTEN» i alle vinduene.)

Hvis dette er en språkpolitisk kamp, kommer SAS selvfølgelig til å vinne den. Stadig flere av oss har en stadig større del av vårt følelsesliv på engelsk. (Hammer på tommel: FUCK!) Vi bruker stadig flere engelske ord og uttrykk fordi det vi vil si enten ikke fins på norsk, eller fordi vi leser, hører og bruker stadig mer engelsk, slik at gamle og rare norske ord blir erstattet, glemt og på lang sikt ubrukelige. Man kunne blitt fortrydelig av mindre, men der står saka.

Det SAS viser er språklig husmannsånd. Dette er på langt nær det største problemet vårt land står overfor. Det at andre ting er viktigere, betyr imidlertid ikke at det er irrelevant om nordmenn snakker og skriver norsk til hverandre. Hvis Norge ikke lenger er et land om 100 år, har SAS bidratt til oppløsningen.