Peker på deg: Statsminister Erna Solberg (H) trenger noen til å bære den økte skattebyrden. Blir det deg? Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
Peker på deg: Statsminister Erna Solberg (H) trenger noen til å bære den økte skattebyrden. Blir det deg? Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpixVis mer

Økonomi:

Noen må betale mer skatt. Blir det deg?

I framtida må trolig skattene økes hvis velferdsnivået skal bevares. Det knallharde slaget står om hvilke skatter det blir.

Kommentar

Hjertesukkene fra Høyres lille, gjenlevende gruppe fiskale konservative blir stadig flere. Tilhengerne av lavt offentlig forbruk og liten offentlig sektor har få gjennomslag å glede seg over under statsminister Erna Solbergs regime. Rundhåndet oljepengebruk og fobisk prioriteringsangst er nærmest blitt dagligdags for denne regjeringen.

Det er en cocktail av det gamle slaget høyrefolk forventer å finne i baren på SVs landsmøte – ikke på Høyres Hus.

Siste magesår for partiets forpinte minoritet kom i regjeringserklæringen og debatten som fulgte. Høyresiden anno 2019 ønsker å bruke oljepenger «under streken»: Et sleipt budsjettriks som gjør at landets styrende politikere kan ta fra oljefondet uten å redusere det økonomiske handlingsrommet de ellers må forholde seg til.

Slik kan de blant annet finne plass til nytt regjeringskvartal (15 milliarder) og ny fregatt (4 milliarder) uten å velge vekk andre storsatsinger.

Politikken er full av finter, men sjelden av så åpenbare selvbedrag. Og verre ble det da statsministeren antydet at de som ikke støttet forslaget om å finansiere nytt regjeringskvartal på denne måten ville la terroristen Anders Behring Breivik vinne.

Solbergs mangel på hemninger i både pengebruken og retorikken provoserer mange i den ansvarlige delen av Høyre. Som en frustrert, konservative sjel satte det på spissen for meg her om dagen: «Erna Solberg er verre en Listhaug. Sylvi sier bare dumme ting. Erna brenner penger i tillegg.»

Hvorvidt statsministeren lytter til kritikerne er uvisst. Det er få velgere som roper på kutt i velferden. Det forstår også den interne opposisjonen i Høyre. På spøk kaller flere av kritikerne seg ofte «ti-prosents-Høyre» – oppslutningen partiet hadde fått dersom de fikk strupe igjen pengesekken. Kuttpolitikk er ingen valgvinner. Solbergs problem består.

Regjeringens mangel på selvkontroll åpner imidlertid døra på gløtt for en større debatt om reelle prioriteringer i politikken. Stadig flere forstår at vi ikke kan få i både pose og sekk. Denne regjeringen har kuttet skatter og avgifter med om lag 25 milliarder kroner. Selskapsskatten, inntektsskatten, arveavgiften, og formuesskatten er alle redusert.

Men all den tid regjeringen ikke kutter velferd på samme tid, må mellomlegget finansieres på annet vis. I framtida kan vi ikke bruke like mye oljepenger på det viset. Framtidas politikere kan ikke lenger levere valgløfter på krita.

En av de som har forstått dette, er Solbergs ungdomsparti. I et intervju med Dagsavisen forrige uke var Unge Høyre-leder Sandra Bruflot klar på at vi må vurdere å øke skattene hvis velferdsveksten skal holde fram

Slike erkjennelser kan bane vei for en overmoden debatt om hvilke skatter som er best egnet til å finansiere velferdsnivået vi bestemmer oss for. Selv om det er stor enighet på tvers av de politiske partiene om at folk skal bidra etter evne, er det stor uenighet om hva det innebærer. Alle vil ha et progressivt skattesystem, der rike betaler mer enn fattige, men de blir ikke enige om hvordan det skal løses.

Resultatet er en skattedebatt som ofte reduseres til en uinspirert utveksling av slagord. Framfor å se på helheten i systemet, går finanspolitiske talspersoner fra skyttergrav til skyttergrav i angrep på eller forsvar av enkeltskatter.

Nå har politikerne mulighet til å gå mer prinsipielt til verks. For eksempel ved å være krystallklare på hvordan de rangerer de ulike skattene etter hvor rettferdig det er å pålegge innbyggerne å betale dem. Det er bred enighet om at vi trenger mange ulike skatter og avgifter, men vi bør gå en ny runde på hvilke som bør økes, erstattes eller senkes.

Alle skatter har ulemper. Men det finnes gode argumenter for at økt skatt på eiendom, formue, selskaper og arv er mer rettferdig enn økt moms og skatt på inntekt, hvis vi først blir tvunget til å velge en av dem.

Til sjuende og sist handler uansett politikken om hvem den største byrden skal legges på. Hvis velferden i større grad enn tidligere skal være finansiert av skatt, må interessekonfliktene mellom dem som skal betale mer løftes fram i dagen.

Hvis hardt settes mot hardt er det ikke utenkelig at folk ønsker seg en annen vekting enn i dag, eller blir mer villige til å kutte i tilbudet. I dag er det dessverre få politikere som tør å ta den samtalen.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.