Noen må gå foran

Hvis noen i sommer hadde varslet at mange av verdens største banker og finansinstitusjoner snart ville gå under, bli nasjonalisert eller få omfattende statlig krisehjelp, kunne de nok fort blitt avfeid som dommedagsprofeter. Nå går det knapt en dag uten nye dramatiske nyheter. Myndigheter i de fleste land setter i verk politiske tiltak for å begrense skadevirkningene i realøkonomien. Men likevel er det fare for at verdensøkonomien går inn i en alvorlig nedgangsperiode. Mange mennesker frykter for jobbene, for sparepenger og sin privatøkonomi. Vår viktigste oppgave må være å bekjempe arbeidsledighet og forhindre økonomisk krise som erfaringsmessig vil ramme hardest de som er mest økonomisk sårbare fra før.

Krisen har også endret noe annet. Nå er de fleste enige om at vi trenger bedre reguleringer overfor de internasjonale finansmarkedene. Da de europeiske sosialdemokratene for 18 måneder siden tok initiativ til debatt om reguleringsreformer for finansmarkedene var det mange som ikke så hensikten med statlig innblanding overfor markedskreftene. I dag er det få som tør stå fram med slike standpunkter. Begivenhetene har tvunget fram en klarere felles forståelse om at gode sosialdemokratiske kompromiss mellom marked og samfunnsstyring gir de beste løsningene både for enkeltmennesker og næringslivet.

Årsakene til krisen vil bli et tema for økonomisk forskning i mange år framover. Men vi tror noen nøkkelfaktorer i blant annet USA kan knyttes til en for sterk utlånsvekst med høy risiko, og utvikling og vekst av nye finansielle instrumenter som ikke har blitt underlagt tilstrekkelige krav til regulering. Mangel på gjennomsiktighet og oversikt har bidratt til å øke usikkerheten om kvaliteten på bankenes utlån. Mangel på tillit har skapt en frykt som har drevet fram finanskrisen som en snøball som ingen land fullt ut kan skjerme seg fra.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Norge står likevel bedre rustet enn de fleste andre land. Vi har solide banker med få tap, og reguleringene og Kredittilsynet som vårt tilsynsorgan dekker alle former for finansielle instrumenter. Staten er allerede inne på eiersiden i den største banken, og vi har gode ordninger for innskuddsforsikring og sikkerhetsnett gjennom Banksikringsfondet. Gjennom statsbudsjettet som ble lagt fram 7. oktober har vi lagt et viktig grunnlag for å motvirke nedgangen i økonomien. Og uka etter la Regjeringen og Norges Bank fram tiltak for å sikre langsiktig tilgang på penger i norske banker. Vi har også understreket vilje til å bistå Island i den kanskje mest alvorlige økonomiske krisen landet har stått overfor i nyere tid.

Krisen har sitt utspring utenfor Norden, og det langsiktige politiske svaret må derfor også være at vi må etablere et sterkere internasjonalt regelverk som kan hindre gjentakelse i framtida. Vi har ikke tid til å vente til et perfekt globalt regelverk måtte komme på plass. Noen må gå foran. Norge har derfor vært positive til politiske initiativ som innebærer skritt i riktig retning. EU, som verdens største økonomi, kan spille en sentral rolle som pådriver og i samarbeid med land utenfor EU og ikke minst overfor og sammen med USA.

Dette var utgangspunktet da det Europeiske sosialdemokratiske partiet (PES) for ett år siden startet samtaler med representanter fra Demokratene i USA, og etablerte et eget Nettverk for Reform av Finansmarkedene (Financial Market Reform Network) i juni i år. Deltakerne i nettverket var sosialdemokrater i EU, samt Det norske Arbeiderparti, representanter fra Demokratene i USA og representanter for Det demokratiske partiet i Japan.

Sentrale tiltak vil være:

Internasjonale finansreguleringer som dekker all finansvirksomhet. Hittil har mange av verdens største investeringsbanker, hedgefond og private oppkjøpsfond vært uten de krav til åpenhet og rapportering som resten av markedet må følge. Siden disse aktørene står for en stor del av gjeldsveksten i verden må de også underlegges reguleringer som hindrer at vi får nye gjeldskriser. Tilsvarende må tilsynsorganene dekke hele spekteret av produkter og aktører innenfor finansmarkedene.

Kravene til åpenhet og rapportering må også dekke forhold som gjeld og egenkapital, identifisering av store eiere, lederlønninger og bonusordninger.

Kapitalkrav som gjelder for banker og finansinstitusjoner bør omfatte alle som driver liknende virksomhet.

Begrense belønningsordninger og bonuser for ledere som stimulerer til kortsiktighet og som ikke gjenspeiler risiko for nedside, men bare potensiell gevinst for oppside.

I mange land er det behov for sterkere beskyttelse av arbeidstakernes rettigheter i forbindelse med bedriftsovertakelser, ikke minst i forbindelse med lånefinansierte oppkjøp. Det er også viktig at pensjonsfond følger blant annet det norske statlige pensjonsfondets prinsipper om åpenhet om investeringene, slik at arbeidstakerne kan få innsyn i hvordan pengene deres er investert.

Mange av forslagene ble vedtatt av EU-parlamentet i sommer etter initiativ fra sosialistgruppen og som resultat av et kompromiss mellom disse og de konservative og liberale partigruppene. Sosialdemokrater både i EU og i Norge ønsker å gå videre, ved for eksempel å regulere ratingbyråene som spiller en viktig rolle med å skulle vurdere risiko og kvalitet ved ulike finansinstrument og selskap. Men gjennom vedtaket i EU-parlamentet må nå EU-kommisjonen følge opp med de første skritt i riktig retning.

Regjeringer over hele Europa arbeider med å løse den akutte finanskrisen og sikre at det finansielle system kan begynne å fungere normalt igjen. Og vår viktigste oppgave må være å føre en økonomisk politikk for å holde hjulene i gang og bekjempe arbeidsledighet. Dette krever en sterk statlig hånd om kjørereglene i økonomien, både innad i hvert enkelt land og på tvers av landene i en stadig mer global økonomi. Grunnlaget for felles tenkning om dette er allerede lagt i det arbeidet europeiske sosialdemokrater sammen med amerikanske og japanske demokrater tok tak i lenge før den akutte finanskrisen var et faktum.