I Norge kan du miste førerkortet på ubestemt tid hvis du har brukt cannabis. Som Dagbladet dokumenterer i dag, trenger du ikke engang å ha vært i nærheten av et kjøretøy da du var ruset. Dersom du i møte med politiet innrømmer cannabisbruk kan det være nok til at politimesteren, som et preventivt trafikksikkerhetstiltak, stripper deg for førerretten.
Det skal heller ikke mange tilfellene til. Røyker du et par ganger i måneden er det hyppig nok til at politiet bare går ut ifra at du kommer til å kjøre i påvirket tilstand ved en seinere anledning. Det er som i den dystopiske filmen Minority Report, med Tom Cruise i hovedrollen: Politiet straffer folk for lovbrudd de ennå ikke har begått.
Politidirektoratet fører ingen oversikt over hvor mange førerkort som beslaglegges på denne måten, men innsyn i vedtak fra Innlandet Politidistrikt viser at politiet fratok 25 personer førerretten på bakgrunn av rusbruk mellom 2015 og 2017. 19 av dem var cannabisrelatert.
Politiets praksis er ifølge Sivilombudsmannen, tingretten, lagmannsretten og en rekke juridiske autoriteter lovstridig. I jakten på folk som bruker ulovlige rusmidler er lovens lange arm for klåfingra. Jusprofessor ved Universitetet i Bergen, Hans Fredrik Marthiniussen, har omtalt politiets handlinger som «en historie om grovt maktmisbruk og misforstått avskrekking.»
Myndighetenes framferd er så drøy at både Bergens Tidende og denne avisa i fjor rykket ut på lederplass for å be politiet følge norsk lov.
Politiet har riktignok myndighet til å drive forebyggende arbeid for å hindre kjøring i påvirket tilstand. Et av virkemidlene kan være å inndra førerretten som et forebyggende tiltak. Men i slike tilfeller skal det dokumenteres misbruk av rusmidler, samt solide argumenter for at misbruket utgjør en reell fare for andre. Sporadisk hasjrøyking er ikke misbruk. Heller ikke systematisk, men sjelden bruk kan karakteriseres slik.
Hyll Canada!
KommentarSelv ikke politiet selv tolker annen rusbruk på den måten. Veitrafikklovens § 34, som politiet gjemmer seg bak, skiller nemlig ikke mellom alkohol og cannabis. Et konsekvent politikorps skulle derfor beslaglagt førerkortet til folk som drikker seg fulle annenhver helg. Eller mer alvorlig: Flere dager på rad, som nesten hele det politiske Norge gjør hvert år under Arendalsuka.
Men slik er det ikke. Det gjør at vi med skjellig grunn kan mistenke politiet for å være mest opptatt av å straffe rusbrukere til nykterhet framfor å håndheve veitrafikkloven på lovlig vis. Slik skal det ikke være. Borgere må kunne forvente likebehandling i møte med norske myndigheter. Alternativet er at en rekke mennesker må ta saken til domstolen for å få politiets formynderi omgjort. Det er elendig ressursbruk i et nasjonalt øyemed, men også urettferdig mot alle som ikke har de personlige ressursene til å vinne fram på den måten.
Fordi over hundre personer blir skadet eller drept i trafikken på grunn av rus hvert år, er det forståelig at politiet ønsker seg strenge straffer for kjøring i påvirket tilstand.
Den egenrådige tolkningen av landets lover, fra selve voldsmonopolet, svekker imidlertid tilliten til politiet, samme hvor gode intensjoner de har. I rettsstaten står domstolene over politiet. Når Politidirektoratet nekter å føye seg etter både Sivilombudsmannen og to rettsinstanser, gjør de det samtidig klart at de akter å forfølge sin egen agenda framfor å følge loven.
Til sitt forsvar forsøker Politidirektoratet seg på en ufin finte. Som jusprofessor Marthinussen skriver i en grundig gjennomgang av saken i Minerva, sier politiet at de vil fortsette som før helt til det foreligger en klar dom i Høyesterett om at den er ulovlig.
Det er, som Marthinussen påpeker, en spektakulær uttalelse fra politiet. Først og fremst fordi de uttalt nekter å forholde seg til rettskraftige dommer, men også fordi det er politiet selv som har valgt å ikke ta saken til Høyesterett. Sist de hadde muligheten lot de være å anke nederlaget i lagmannsretten. Da er det, for å låne fra jusprofessoren igjen, «selvsagt ingen mulighet for å få en klar uttalelse fra Høyesterett.»
I denne perioden vil flertallet på Stortinget trolig gå inn for en avkriminalisering av rusmidler. Det er lov å håpe en slik reform vil bedre rettssikkerheten til folk som benytter seg av andre rusmidler enn alkohol. Men rusreform eller ei: Politikerne må rydde opp i politiets ulovlige praksis.
