Fangst: Martin Johnsrud Sundby (t.v.) og Johannes Høsflot Klæbo viser frem sine medaljer. Foto: NTB Scanpix / Åserud, Lise
Fangst: Martin Johnsrud Sundby (t.v.) og Johannes Høsflot Klæbo viser frem sine medaljer. Foto: NTB Scanpix / Åserud, LiseVis mer

Feilet:

Noen må ta ansvar for de norske OL-resultatene!

Norge nådde ikke medaljemålet.

Meninger

Nå som nok et OL er over er det på tide å evaluere Norges innsats, og det synes hevet over enhver tvil at det var mye som ikke stemte når det skulle for de norske utøverne. Henrik Kristoffersen ga fra seg gullet i andre omgang, kombinertlaget lot tyskerne tapetsere pallen, Bjørgen og Falla sviktet på lagsprinten, curlinglandslaget satte hele nasjonen i skammekroken med en knepen bronse og – sist men ikke minst – skiskytterne vår så ut som om de var på rypejakt for første gang.

Noen vil kanskje avfeie denne kritikken og si at det finnes viktigere ting enn sport, men det å lykkes i vinteridrett er en del av identiteten vår som nordmenn. Det gjør fysisk vondt å se Martin Fourcade og Charlotte Kalla stå på toppen av pallen. Det var ikke det vi lastet ned Eurosport Player for å oppleve. Norge bruker utallige millioner på å lykkes i Pyeongchang. Olympiatoppen alene brukte over 20 millioner skattekroner på oppkjøringen. Da må det være lov å stille seg spørsmålet om resultatene samsvarer med forventningene.

Selvfølgelig kan man spørre seg om vi har «vinnerskallene» som trengs for å lykkes i et mesterskap? Når det gjelder som mest har det blitt mye stang ut. Igjen og igjen ser vi at det hektes i porter, skiene går i kors på oppløpet, skøyteløpere som seiler bortover isen på rumpa. At Johannes Høsflot Klæboikke en gang tør å gå femmila vitner om resignasjonen som preger det norske OL-laget.

Men problemet er ikke enkeltutøverne. Det har vært en kollektiv svikt i Pyeongchang, og da må hele apparatet ta sin del av ansvaret. Har de norske legene sviktet? Henger vi etter i den rasende utviklingen innenfor astmamedisin?

Og hva med trenerne? Lagleder Pål Trulsen har ansvaret for det katastrofale laguttaket i curling. Trulsen må gå. Og når Henrik Kristoffersen hekter i andre omgang og sender gullet over grensa til Sverige, er det alpinsjef Claus Ryste som har det formelle ansvaret. Ryste må gå.

Viktigst av alt, sekunderingen ute i langrennssporet uteble på et kritisk tidspunkt under 15-kilometeren. Skylden må fordeles mellom herretrener Tor Arne Hetland og kvinnetrener Roar Hjelmeset. Hetland har det formelle ansvaret. Mens Hjelmeset sto ute i løypa uten å fortelle Martin Johnsrud Sundby at Spitsov kom bak. Hvordan kunne Sundby vite at han skulle gå fort uten sekundering? Den naturlige konklusjonen er at både Hetland og Hjelmeset trer til side og slipper nye koster til.

For fem år siden fikk Olympiatoppen en evaluering i fanget som slo fast at skuffende resultater under sommer-OL i London i 2012 skyldtes at man ikke hadde satt seg tydelige mål. I fjor lanserte derfor Olympiatoppen klare målsettinger om 30 norske medaljer i Sør-Korea. Før alle øvelsene er avsluttet var det allerede klart at det vil bli umulig å nå dette målet. I skrivende stund ligger vi fire medaljer over denne målsettingen og avstanden kan i verste fall bli enda større. Det er toppidrettssjef Tore Øvrebø som til sjuende og sist må ta ansvaret for at Norge ikke når målet sitt.

Øvrebø, tar du ansvaret?