Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Noen må gå!

Den kampanjejournalistiske praksisen tjener ikke norske nyhetsmedier.

KRITISK NOK? «Intet later til å være en stå stor seier for en journalist som å tvinge en person i ansvarlig stilling til en skamfull og ydmyk retrett,» skriver artikkelforfatteren.

Foto: Anette Karlsen / NTB Scanpix
KRITISK NOK? «Intet later til å være en stå stor seier for en journalist som å tvinge en person i ansvarlig stilling til en skamfull og ydmyk retrett,» skriver artikkelforfatteren. Foto: Anette Karlsen / NTB Scanpix Vis mer

MEDIER: Det har med rette vært gitt mye ros til 22 juli-kommisjonen rapport. Jeg er ikke sikker på om norsk journalistikks dekning av den samme kommisjonen fortjener samme ros. Allerede under pressekonferansene i forbindelse med framleggingen av rapporten var det en rekke journalister som begynte å reise spørsmål om hvem som måtte gå på grunn av kritikken i rapporten. Ville statsministeren ta ansvar å gå av? Hva med politidirektøren? Hva med fornyings- og administrasjonsministeren?

Dette perspektivet ble fulgt opp i Dagsrevyen om kvelden, som vinklet saken som om det å ta ansvar nødvendigvis var det samme som å gå av. Og den ellers så sindige Ole Torp kjørte dette perspektivet like sterkt i NRKs Aktuelt-sending kl. 21.30. Heldigvis maktet både representantene for de etterlatte og Knut Arild Hareide og Erna Solberg å understreke at det var for tidlig å stille krav om avgang så snart etter rapportens offentliggjøring.

Helge Rønning
Helge Rønning Vis mer

Problemet er imidlertid større enn akkurat den første reaksjonen på rapporten. Det har gjennom lang tid nå slått meg at kritisk og undersøkende journalistikk i stadig sterkere grad later til å bli ensbetydende med at pressen presser noen til å gå av gjennom personligrettet kampanjejournalistikk. Jeg vet ikke når dette for alvor begynte, men et mulig begynnelsespunkt kan være da VG i sin tid tvang daværende statsminister Jan P. Syse til å gå av på grunnlag av en sak i den bygården han var deleier av. Altså ikke en politisk sak. Og avisa har fulgt opp siden. Jeg vet ikke hvor mange avganger VG har krevd i de siste åra.

Typisk nok er det også VG som nå på forsiden 14 august krever Stoltenbergs avgang. Og jeg er ikke sikker på at ikke journalistkorpset kommer til å følge opp kravet i de fleste medier. VG er ikke alene. For intet later til å være en stå stor seier for en journalist som å tvinge en person i ansvarlig stilling til en skamfull og ydmyk retrett.

Denne kampanjejournalistiske praksisen tjener ikke norske nyhetsmedier. Den skaper flokkmentalitet. Den fører til at pressen mister perspektivet på et av sine viktigste prinsipielle og ideelle sterke sider - nemlig den distanserte kritiske distanse til makt. Det samme kritiske perspektivet burde også gjelde pressen selv.

Det er viktig at ansvar fordeles og tas i regjering og administrasjon etter en så kritisk rapport, og det er ikke nødvendigvis urimelig at dette kan føre til at noen må fratre sine stillinger. Men ansvar er også å ta grep og endre situasjonen. Journalistikkens ansvar, imidlertid, er å peke på ulike tolkninger og utviklingsscenarier og gi et mangfold av forståelsesrammer, ikke ensidig kreve offer som en mobb som jakter på syndebukker. Det er ikke demokratiet tjent med.

Følg oss på Twitter
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media