Likestilling er selve grunnlaget for velferdsstaten. Ulikhet skaper utrygghet, spenninger og sosial uro, som igjen kan føre til stor samfunnsmessig skade. Det gjelder ikke bare økonomiske forskjeller, men også ulikeverdig status på grunnlag av rase, tro, legning eller kjønn. For en del menn er likestilling likevel ikke et begrep med positive assosiasjoner. De opplever tvert om å ha tapt på likestillingen. Det betyr ikke nødvendigvis at det er slik, og vi vet at mange andre samfunnsmessige forhold også kan ha bidratt til følelsen av tap. Noen lar dette få utløp i frykt og hat rettet mot innvandrere, mens andre legger skylden på likestillingen. Å ta dette på alvor betyr ikke å være mot innvandrere, eller mot likestilling. Noen menn oppfatter likestilling som synonymt med kvinners kamp mot menn. Ganske mange opplever nok at det er ulovlig å sette spørsmålstegn ved likestillingsprosjektet. I en undersøkelse svarte 64 prosent av mennene at likestillingen mellom kjønnene har kommet langt nok. Enda flere svarte at arbeidet for likestilling er mest for de vellykkede.
Slike oppfatninger kan få næring av at nyanseringer gis lite rom i den offentlige debatten. Det er helt nødvendig å nyansere. Det sies for eksempel stadig at menn må slutte å sutre. Dette følges gjerne opp med å fastslå at menn fortsatt har storparten av maktposisjonene i næringslivet, i politikken og i media, og at menn på tross av lov og forskrift fortsatt har solid flertall i bedriftenes styrer. Selv om vi i et kortsiktig historisk perspektiv har sett en rask utvikling mot likestilling også på disse arenaene, så er det som sies helt korrekt: Fortsatt er det flest menn som sitter med makt. Men langt fra alle menn gjør det. Det finnes også dem som faller langt utenfor dette bildet, fordi de systematisk taper. Menn topper ikke bare statistikkene for samfunnets lederposisjoner, de er på toppen også i statistikkene for selvmord, alvorlige psykiske lidelser og rusmisbruk, i statistikkene for trafikkulykker og tidlig død, i kriminalstatistikken, i voldsstatistikken, i statistikken for langtidsledighet og i statistikken for barnløshet.
Les artikkelen gratis
Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
Vi bryr oss om ditt personvern
Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger