Noen råd til helseministeren

Til lykke med helseministerjobben, Dagfinn Høybråten! Jeg vil gjerne få tiltre det du har sagt er ditt utgangspunkt for den gjerning du nå går til, nemlig respekten for det enkelte individ. Her følger noen råd om hvor du bør sette inn støtet for å få et helsevesen som tar individet mer på alvor. Det regime du tar over etter, har jo hatt tradisjon for å tenke helse for helsevesenets mer enn for pasientens skyld.

Din hyperaktive forgjenger, ære være hans hyperaktivitet, la i høst frem forslag om det han selv betegnet som tidenes største helsereform i Norge: Fire nye helselover; om helsepersonell, om pasientrettigheter, om psykisk helsevern og om spesialisthelsetjenester. Vi må tro det blir din oppgave å føre disse forslagene frem til endelig lov. Det blir en viktig jobb, tidenes helsereform trenger nemlig atskillig bearbeidelse dersom den skal bli noe å skrive hjem om. For hva er det egentlig Hernes har foreslått? # Forslaget til ny helsepersonellov skal først og fremst erstatte legeloven, som gir rettigheter og plikter til leger og deres medhjelpere. Lovgivning om andre helseprofesjoner finnes, men er overfladisk og lite gjennomarbeidet. For en rekke yrker finnes ingen lovgivning, andre kan man finne regler om i forskrifter eller departementale retningslinjer.

Hernes har foreslått at i alt 19 helseprofesjoner, alt fra fotterapeut til lege, får rett til autorisasjon. Disse får plikt til å utøve sitt yrke forsvarlig, gi øyeblikkelig hjelp til dem som trenger det, holde seg fra å nyte alkohol og andre rusmidler i arbeidstiden, informasjonsplikt overfor pasientene og plikt til å melde fra til offentlig arbeidsgiver om bierverv. Også regler om journalføringsplikt, innsynsrett og en viss adgang til å få rettet/slettet journalopplysninger for pasientene er med i forslaget. Mange av disse rettigheter og plikter er gjentagelser av slike som allerede gjelder.

Helsepersonell kan risikere korreks, advarsel og suspensjon, be- grensning eller inndragning av lisensen dersom de forsømmer seg mot sine plikter, eventuelt kan man tape retten til å foreskrive reseptbelagte legemidler. Loven gir også hjemmel for straffereaksjon mot den som grovt overtrer dens bestemmelser. Det foreslås opprettet en Statens helsepersonellnemnd til å avgjøre klager over reaksjoner mot de lisensierte, og det innføres en rett for pasienter som mener seg utsatt for brudd på loven, til å klage over dette. I Norge har pasienter i dag ikke en slik rett!

Dette er det mest gjennomarbeidete av lovforslagene. Her blir motbøren det tøffeste å takle. For forslaget om å erstatte legeloven med en lov for mange profesjoner har ikke falt i god jord hos Den mektige norske lægeforening. Dens leder mener lovforslaget er en trussel mot pasientenes rettssikkerhet (legeforeningssynonym for legestandens interesser), og har uttalt at forbud mot å motta gaver, påbud om pliktmessig avhold og om å melde fra om bierverv - er unødvendige.(!)

I forslaget til pasientrettighetslov har ikke Hernes klart å bli enig med seg selv om han vil gi pasientene rett til behandling eller ikke. Derfor foreslår han to alternative bestemmelser. En som gir en viss rett til behandling, og en som gir en tilsynelatende rett til samme. Ellers foreslås rett for pasienter til en såkalt fornyet vurdering ( second opinion på godt norsk), dog avhengig av at henvisende lege finner det fornuftig, rett til å velge sykehus, dog innen samme helseregion , og rett til å få en behandlingsplan. Dertil samles/gjentas rettigheter som pasienter allerede har; innsynsrett og rett til selvbestemmelse m.fl. Endelig innføres en plikt for fylkeskommunene til å opprette slike pasientombud som de fleste allerede har innført.

Dette lovforslaget krever en kritisk gjennomgang. Det bør innføres en reell rett til behandling. Tenk om sentrumsregjeringen gjennomførte reelle reformer fremfor liksomrettigheter av typen ventelistegaranti, rett til enerom på sykehjem og til behandling for rusmisbrukere! (Andre land har valgt å anse behandling for rusmisbruk som en helsetjeneste, og gitt rett til slik behandling. I Norge er det en sosialtjeneste - man ikke har rett til!) Pasientrettighetslover i andre land er ikke skjemmet av uskjønne og snedige bisetninger, som gjør lovregler til ikke-rettigheter. Gjør retten til en ny vurdering uavhengig av en leges henvisning! Gjør retten til å velge sykehus uavhengig av helseregion og nivå!

Du har vært rådmann, Høybråten. Kan du bryte tradisjonen med å innføre reformer som andre må betale? Gjør pasientombudene statlige, så de blir uavhengige av fylkeskommunene! De har ikke alltid vist seg voksne nok til å være pasientombudenes sjef: Det hender at disse stillingene utlyses internt og besettes med folk fra fylkeskommunens egen stab heller enn kvalifiserte folk utenfra. Mange fylkeskommuner har vegret seg mot ideen, noen har endatil lagt ordningen ned. Atskillige fylkeskommunepolitikere og -byråkrater gjør sitt beste for å disiplinere ombudene til å gjøre som fylkeskommunen vil, heller enn å være uavhengige talerør for pasienter.

Lovforslaget om spesialisthelsetjenester er en administrativ lov uten tilsynelatende interesse fra pasientsynspunkt. Her har du sjansen, Høybråten, til å avskaffe oppdelingen av Helse-Norge i fylkeskommuner! Pasienter vet hva slik oppdeling betyr: De blir kasteballer mellom byråkratier som krangler om hvem som ikke har ansvaret for dem.

Her er det vel liten grunn til å være optimist: Det er kanskje politisk umulig å ta ansvaret for sykehusene ut av hendene på fylkeskommunene, og gi det til staten. Noen har sagt at det er det samme som å gi fylkeskommunen dødsstøtet. Men våger du ikke fjerne sektorene, Høybråten, får du i hvert fall fullføre det din forgjenger startet, og gi pasientene valgfrihet. Ellers fortsetter Helse-Norges kelnermentalitet, det er ikke mitt bord! Intet problem er som kjent så stort og komplisert at det ikke kan henvises videre.

Det tredje lovforslaget er kalt Lov om rettssikkerhet og særlige tiltak for mennesker under psykisk helsevern. Synd er det jo da at de forslag til bedringer i rettssikkerheten som for ti år siden ble lagt frem av Bernt-utvalget i NOU 1988:8, er luket vekk i dagens forslag. Tittelen samsvarer slik sett dårlig med innholdet. (Den burde vært Lov om fjerning av de rettssikkerhetsgarantier som i 1988 ble foreslått for mennesker med psykiske lidelser, eller kanskje Ny lov om psykisk helsevern med stort sett samme innhold som den gamle.)
Lovforslaget konsentrerer seg om den tvangsbehandling et lite mindretall av de psykisk syke får, og som de ikke vil ha. I dagens norske psykiatri er hovedproblemstillingen den omvendte: De som ønsker behandling, får det ikke. Gi dem rett til behandling, helseminister!

Hernes har foreslått at rettigheter pasienter allerede har, påklistres enkelte vage og forbeholdne nyskapninger (med enkelte, det må anstendigvis nevnes, viktige forbedringer.) Mitt forslag til deg, Høybråten, er at du benytter sjansen til å sette spor etter deg: Gjennomfør en reform med større skjønnhet i formen og større innhold i realiteten! Jesus fra Nasaret har en gang sagt: Den som har, ham skal gis, og han skal ha overflod; men den som ikke har, fra ham skal endog tas det han har (Matt. 13,12). Omskriv for all del ikke tømrerens ord, Høybråten, til at Den som ikke vil, han skal; men den som vil, han får kanskje, men ofte ikke!