Det nye Munchmuseet: Det nye Munchmuseet i Bjørvika i Oslo, sett fra Ekeberg-restauranten i november 2018.
Foto: Heiko Junge / NTB scanpix
Det nye Munchmuseet: Det nye Munchmuseet i Bjørvika i Oslo, sett fra Ekeberg-restauranten i november 2018. Foto: Heiko Junge / NTB scanpixVis mer

Lambda

Noen viktige fakta i denne byggesaken bør presiseres

Det nye Munchmuseet i Bjørvika

Meninger

Det nye Munchmuseet, som er under oppføring i Bjørvika, har i løpet av siste uke skapt en heftig debatt i Dagbladet. Dagbladets journalist Anders Grønneberg vil i sitt bidrag den 3.3.2019 forklare sine lesere «hvorfor lystårnet er blitt mørkt, tungt og matt» Etter en telefonsamtale, med meg, skiver Grønneberg at Plan- og bygningsetaten v/ Ellen de Vibe aldri har ønsket et lyst og transparent museum. Jeg har skriftlig meldt tilbake til Dagbladet v/ Grønneberg at jeg er feil sitert, og jeg opplever at Dagbladet har vridd saken i en retning jeg ikke kan stå inne for. Etter artikkelen fra Grønneberg ser jeg at jeg dessverre blir feilsitert i flere påfølgende innlegg på nettet. Jeg føler derfor at noen viktige fakta i denne byggesaken bør presiseres:

Gjennom rammetillatelsen stilte PBE vilkår om at aluminiumsplatene ikke skulle gi markant solrefleks. PBE har derimot aldri hverken skriftlig eller muntlig uttrykt overfor byggherre eller arkitektene for det nye Munch-museet, at fasaden ikke må fremstå lys og transparent, slik Grønneberg skriver. PBEs vilkår i rammetillatelsen, var allerede nedfelt i en politisk vedtatt reguleringsplan for det aktuelle området.

Prosjektet har naturlig nok utviklet seg siden konkurranseforlaget ble presentert og i 2011 ble utforming av fasadene videreutviklet. Arkitektene kom med forslag til en løsning som ivaretok bystyrets krav til energi- og miljø, samtidig som den bygget videre på konseptets arkitektoniske kvaliteter. Arkitektene foreslo allerede den gang å benytte perforerte aluminiumsplater som fasade.

Arkitektene for Munchmuseet har sammen med leverandører av fasaden utforsket muligheter og konsekvenser av ulike nyanser av nødvendig overflatebehandling av den perforerte aluminiumskledningen. Det er bygget flere ulike prøvefelt av kledning i målestokk 1:1. En viktig forutsetning for disse forsøkene har vært å unngå markant og generende solrefleks. Sammen med oppdragsgiver i Oslo kommune har man kommet frem til en lys grå, men matt overflatebehandling av de perforerte platene.

Det visuelle inntrykket av fasadene på Munchmuseet, slik de nå blir utført, vil uansett komme til å variere fra morgen til kveld i forhold til solens gang gjennom døgnet, årstid, grad av dagslys og belysning innendørs. En reflekterende overflate på den bølgeformede aluminiumsplatekledningen, ville gitt større variasjoner under ulike vær og daglysforhold. Samtidig ville en glattere og enda lysere metalloverflate gitt uheldige og uønskede solreflekser, samt en mye større utfordring i forhold til årlig drift og vedlikehold. Museumsbygningen har blitt prosjektert og blir bygget for å kunne stå seg i flere generasjoner.

Det er estudio Herreros som er arkitektene og designerne bak Munchmuseet og fasadeutformingen. Min hovedrolle på vegne av Lpo arkitekter er å være ansvarlig søker, dvs å være kontaktleddet inn mot Plan- og bygningsetaten.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.