Noenlunde normal

Det må være samsvar mellom et partis program og partilederens profil. Erna Solberg legemliggjør bildet av det breie og folkelige Høyre, skriver Andreas Hompland.

TEAM SOLBERG:  Erna Solberg i sving på kjøkkenet hjemme hos Høyre-lederen og mannen Sindre Finnes i Bergen.  FOTO: ADRIAN ØHRN JOHANSEN/ DAGBLADET
TEAM SOLBERG: Erna Solberg i sving på kjøkkenet hjemme hos Høyre-lederen og mannen Sindre Finnes i Bergen. FOTO: ADRIAN ØHRN JOHANSEN/ DAGBLADETVis mer
Kommentar

Erna Solberg var forside- og midtsidepike i Dagbladet Magasinet sist lørdag, i en klassisk hjemme-hos-reportasje. Det var verken partirådgivernes eller Dagblad-fotografens iscenesettelse; det var en guidet tur i Ernas private, uregisserte og familiære omgivelser i all sin alminnelighet: Team Solberg i deres hverdagslige hjem i Bergen, som i praksis er en familiehytte med tilhørighet i valgkretsen. Hun barbeint; hennes ektemann i blå leggstrømper på linoleumen. Omkranset av litt tilfeldige møbler og farger, rot og støv. På kjøkkenet et strykebrett og ei åpen hylle i skatollet med flasker, noen med taxfritt plastnett. Så upertentlig er det hjemme hos vår kommende statsminister fra det store, borgerlige partiet.

I velmøblerte Høyre-hjem må de ha rykket til slik at det klirret misbilligende i perlekjedene. Ernas hus samsvarte dårlig med bildet av partiet for og med god smak. Hun inkarnerer ikke fiffens image av deres foretrukne partileder. I radikale mellomlagskjøkken med estetisk kapital satte man seg ende ned på Arne Jacobsen-stolene og grøsset over den kleine stilen. Slike slumsete omgivelser ville aldri Jens og Ingrid ha latt seg presentere i.

Høyres virkelige strateger, ikke Henrik Langelands virtuelle Christian von der Hall, var inne på tanken å modellere Erna over Angela Merkels lest. Med samme fasthet og stabilitet, men uten sylskarpheten. Oppskriften skulle justeres for å passe til norsk folkesjels smak. Det fordrer mer enn en spiseskje folkelighet og en knivsodd alminnelighet. Den forhenværende milliardærfruen Julie Brodtkorb, som nå er «forlovet» med William Nygaard, var Ernas påpasser, om ikke påklederske. Hun var alltid klar til en smule styling, med pudderkvast, tekstile og orale råd.

Meningsmålingene kan tyde på at merkevarebyggingen har vært vellykket. Men det er like sannsynlig at det er noe annet som har skjedd: Erna er ikke en deig som har latt seg elte og kna til noe annet enn hun er; hun er bare blitt mer av det samme, men bakt under litt høyere menneskelig varme. Det skinner gjennom hvem hun er, og hun har funnet seg til rette i det, med spekk rundt nervene. Sikker, det er det hun er. «Det må være lov å være noenlunde normal», sa hun til Magasinet. Det er hun, veldig alminnelig. Mer som Harald i for trang boblejakke enn Mette-Marit i sponset gallakjole.

Høyres strateger har ikke bare gode erfaringer med å bygge om sine lederes image. Det er ingen erindringsforskyvning at Willoch var den arrogante Willoch, til han ble Willoch den eldre. Da de i sin tid prøvde å tegne om den godslige og litt lurvete Rolf Presthus og sende ham til tannlegen, endte det med fadese: Mannen ble en fremmed i den påførte rollen. Den han var, skinte gjennom den påførte glansen.

Da Jern-Erna ble avbildet i VG, i vidstrakt blå kjole, flytende blant vannlinjer i Bånntjern, rykket spaltistkollega og medieprofessor Hans Fredrik Dahl ut og mente at nå var bildemanipulasjonen gått for langt. Han tenkte så rett at han tok feil. Settingen var vaskekte: Det var Ernas fysiske korpus som hadde gått i vannet.

Team Solberg har ikke klaget på bildene fra den hyggelige stunden med Dagbladet, slik statsminister Per Borten i sin tid gjorde da ble intervjuet av Per Vassbotn og fotografert av Øystein Kleiven mens han spankulerte rundt i trøndersk sommervarme og klipte plenen fordi Dronning Elisabeth skulle komme på besøk neste dag - bare iført hatt og tungt hengende truse. Da denne offentlige presentasjonen slo dårlig an blant pertentlige statsråder og rådgivere, påsto Borten seg snikfotografert med telelinse, mens han egentlig bare oppførte seg helt naturlig som den han var.

Da Høyre var langt nede på 10-tallet under Erna, var det flere politisk uforstandige, men kapitalsterke Høyre-venner som grøsset over partilederen: Hun var en taper, politisk uspennende og tafatt. De mumlet også om at hun var for uskjønn og lite karismatisk til å løfte Høyre opp av det bunntjernet partiet befant seg i.

Erna lot seg ikke rikke. Hun ble sittende med tyngde midt i båten. Først midt i eget parti, og så midt mellom de borgerlige partiene. Hun har satt seg selv i sentrum og gjort Høyre til et samlende sentrumsparti som kan balansere troverdig mellom bråkende Frp-politikere uten redningsvest i baugen, og modell-lojale Venstre og KrF som politiske asylsøkere akter.

Slik politisk balansekunst smaker det 96 prosent statsminister av. Og hennes personlige stil og tekstile smak er inkluderende og sosialt forsonende, selv om den ikke blir hyllet av pertentlige partifeller og raffinerte smaksdommere med sans for interiør og tekstile distinksjonene. Eller kanskje akkurat derfor.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.