SKJERPINGS: «Det er noe frigjørende og stimulerende med tidsfrister. Det skjerper hjernen», skriver artikkelforfatteren. Illustrasjonsfoto: Sara Johannessen / NTB Scanpix
SKJERPINGS: «Det er noe frigjørende og stimulerende med tidsfrister. Det skjerper hjernen», skriver artikkelforfatteren. Illustrasjonsfoto: Sara Johannessen / NTB ScanpixVis mer

Noenogtjue

Tjueåra er de viktigste og mest undervurderte åra som alle skal gjennom.

Meninger

Jeg var midt i forberedelsene til en muntlig eksamen jeg nå har vært gjennom. Jeg syntes som vanlig at jeg hadde akkurat litt for lite tid, men det er noe frigjørende og stimulerende med tidsfrister. Det skjerper hjernen.

Eksamensoppgaven min var et eget bokprosjekt, som omhandler det å være noenogtjue og desorientert. Mange av oss noenogtjueåringer, og nå sikter jeg til min generasjon, vi som er der i skrivende stund, er av den oppfatning at vi på en eller annen magisk måte har fått tildelt ti ekstra år til å «finne ut hva det er vi har lyst til å gjøre». Vi lever i dag i gjennomsnitt 32 år lenger enn de gjorde for hundre år siden, kanskje er det en av grunnene til at «tretti er den nye tjue».

Til alle de som noensinne har servert setningen «du er jo så ung, du har god tid, hele livet foran deg» til en noenogtjueåring, vil jeg bare si: du vet ikke hva du snakker om. Tjueåra er de viktigste og mest undervurderte åra som alle skal igjennom, går igjennom, eller har vært igjennom, med mindre skjebnen har bestemt annet.

Forskning viser at det er i disse åra vi skal ta de største valgene, de valgene som skal forme framtida vår, vi skaper relasjoner som vil vare for resten av livet, valg av make, valg av yrke. Disse åra er som en markedsplan for resten av livet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Forskning viser at personligheten til et menneske forandrer seg mer i tjueåra enn noen annen periode i livet. Det er her vi har makten til å bestemme hvem vi har lyst å være.

Forskning viser at hjernen stopper utvikling i tjueåra, og «låser» innstillingene for resten av det voksne livet. Det er nå vi skal forsyne oss grovt av all den lærdom vi kan få tak i.

Forskning viser at kvinnelig fertilitet når sin høyde i en alder av 28, etter 35 blir ting komplisert. Kroppens egen utvikling kolliderer dermed fullstendig med denne tankegangen om ti år ekstra som ungdom.

Hodet mitt jobbet på høyeste gir i forkant av den eksamen, jeg fikk toppkarakter og kan med sikkerhet si at om jeg hadde fått dobbelt så lang tid på forberedelsen ville det giret vært mye lavere, og forholdet til oppgaven mye mer avslappet. Det å ha akkurat for lite tid gir drivkraft til å henge i, og stimulerer hjernen til å jobbe på spreng for å nå den tidsfristen.

Å fortelle en noenogtjueåring at «du er ung, du har god tid, slapp av» er å ta fra oss den drivkraften, det oppfordrer til prokrastinering, ikke til å tenke framover, og det er for meg den største synden du kan gjøre mot en person som befinner seg i denne perioden av livet.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook