PÅ VEI: Buss 21 er til å stole på, og sitter du der uten å stirre ned i en mobil vil du se at selv en simpel hverdag inneholder tre noveller og en norsk stumfilm. Foto: Tom Stalsberg
PÅ VEI: Buss 21 er til å stole på, og sitter du der uten å stirre ned i en mobil vil du se at selv en simpel hverdag inneholder tre noveller og en norsk stumfilm. Foto: Tom StalsbergVis mer

Noiadagen derpå etter Røde Kors og skattelette for de rikeste

Det kan skje så mangt på buss 21 en morgen i oktober

Meninger

Faste morgenritualer er til for å brytes. I går var en slik dag. Valgte bort den faste koppen med kaffe, på det lokale kaffebrenneriet, og Dagbladets papiravis ble ikke innkjøpt. Lot mobiltelefonen ligger i lomma på bussen, ville se hva som skjedde i gatene. Før bussturen møtte jeg henne med den vesle hunden, den bikkja som blir snakket til som om det skulle være et lite menneske. Dog bites man.

De to faste damene med tiggerkopper satt på hvert sitt hjørne, så kaldt ut. Den ene snakket i mobiltelefonen. Det var tikronersmarked hos brukthandler Viklund der noen også i løpet av helga hadde plassert en gammel kaffemaskin og et brukt baderomsskap, med knust speil, utenfor døra. 21-bussen i rute. Fem gutter gikk på ved Bislett og de hadde mye å snakke om. En mor med to barn kom inn og fant plasser. Alle rundt meg med propper i ørene. Høstens løv jobbet hardt med å komme seg vekk fra trærne og ned på asfalten. Sommerens stjerner som poet Håvard Rem nylig kalte høstløvet via de sosiale medier. Fint, gamle kosmonaut.

Like ved St. Hanshaugen tilløp til dramatikk, vi så det fra bussvinduet. En eldre mann lå på fortauet, støtte opp mot en husvegg. Han så ikke bra ut, men heldigvis var det flere som hadde stoppet opp og hjalp til, bra folk. Det er mye bra folk i dette landet, folk som også viste hjerterom via Røde Kors (ja, de har tre milliarder på konto og det var greit at det ble nevnt, men samtidig, de rike får jo skattelette og da er hører vi ikke et pip fra de konservative av de mest konservative, ham om det).

I Sannergata blålys. Profesjonell bistand på vei mot Haugen. God bedring.

Krysset ved Carl Berner er ikke noe kryss, men ei trafikkfelle. Rolig ferd opp mot Einars vei der vi pleier å gå av, men dette var mandagen for å bryte vante mønstre. Hvorfor? Paranoia selvsagt. Gjøre noe så overvåkerne begynner å lure, ja så de blir stresset fordi nå gikk jeg av ved Hasle Torv. Inn på bakeriet. Kom ut igjen med kragen brettet opp og med en kopp i hånda, de så ikke hva jeg hadde i veska. Sånn startet denne uka. Dristig som pokker.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook