SEINT, MEN GODT: Den spanske advokaten Chufo Llorèns knalldebuterte da han ble pensjonist. Foto: BAZAR FORLAG
SEINT, MEN GODT: Den spanske advokaten Chufo Llorèns knalldebuterte da han ble pensjonist. Foto: BAZAR FORLAGVis mer

Nok en historisk røverroman fra Barcelona

Hadde forfatteren bare kunnet skrive.

ANMELDELSE: Historiske romaner fra Barcelona florerer nå i så stor grad at det nærmest kan kalles en egen sjanger. I «Jeg vil gi deg jorden» har Chufo Llorèns beveget seg helt tilbake til 1000-tallet. Da var Barcelona i ferd med å bygge seg opp som en av middelhavslandenes mektigste bystater.

Det har blitt en underholdende roman med nokså irriterende svakheter.

Llorens har tatt utgangspunkt i virkelige historiske skikkelser; Grev Ramòn Berenguer 1. av Barcelona og hans tredje kone, vakre Almodis. Deres liv er som hentet ut av en ridderroman.

Nok en historisk røverroman fra Barcelona

De skal ha elsket hverandre så høyt at de satt sine titler og liv i fare, da Berenguer rappet Almodis fra hennes mann, greven av Toulouse. Gjennom sine tvillingsønner regnes de som stamfedre til det som skulle bli det mektige kongedømme i Aragòn.

Heltemodig helt
Også romanens heltemodige helt er inspirert av en virkelig skikkelse. I Llorèns fiktive versjon har han fått navnet Martì Barbany. Han er bondesønn som etter en overraskende arv fra sin far, bygger seg opp som en av Barcelonas mektigste handelsmenn. Martì forelsker seg i underskjønne Laia, stedatteren til den grådige og onde rådmannen i Barcelona. Det kommer til å bli en dramatisk fortelling som involverer voldtekt, en albino leiemorder, mørke fangeceller og tortur. Ja, vi er til og med innom en leprakoloni.

Llorèns har, i likhet med andre forfattere av historiske romaner, satt seg grundig inn i det lille vi vet fra denne tiden. Vi får innsikt i maktkamper internt i grevefamiliene, maktkamper mellom grevskapene, en evig kamp mot maurerne, og - mest interessant synes jeg - oppbygningen av handelsstanden. Vi er på slavemarked, i pavestaten i Roma, samt at Barcelonas jødiske bydel Call har en sentral rolle. Llorèns har også tatt seg den historiske frihet å finne oppskriften på den legendariske greske ild. Her er også andre pirrende ingredienser som riddere, sjørøvere, lidenskap, inderlig kjærlighet og dypt hat.

Stivt og unaturlig
Men Llorèns er ingen stor romanforfatter. Det er noe stivt og unaturlig ved dialogene, som liksom bare er plassert innimellom de historiske fakta.

Det hadde heller ikke gjort noe om Llorèns hadde prøvd å justere mentaliteten etter det lille vi vet om tusentallsmenneskets indre liv. Noe skurrer når en ung jødisk jente snakker og oppfører seg som en moderne opprørsk og frigjort tenåring. Eller når grevinnens skriftefar er bestekompis med lederen for det jødiske samfunnet.

Men for all del. For de av leserne som, i likhet med meg, er fan av historiske romaner, så er det bare å kjøpe denne boka. Dette er god og sjenerøs underholdning. Og hva vet jeg? Kanskje det også finnes ting i denne boka som nærmer seg noe som virkelig kan ha skjedd.