HELLIGDAG:  KrF-leder Knut Arild Hareide slåss mot søndagsåpne butikker og har fagbevegelsen på sin side. Foto: Christian Roth Christensen
HELLIGDAG: KrF-leder Knut Arild Hareide slåss mot søndagsåpne butikker og har fagbevegelsen på sin side. Foto: Christian Roth ChristensenVis mer

Nok en torn i øyet

Regjeringen går ikke av veien for nok en direkte provokasjon mot samarbeidspartner KrF. Det er om å gjøre hviledagen uhellig.

Kommentar

Bølgene gikk høyere da Jagland-regjeringen skulle gjøre endringer i den daværende åpningstidsloven for å hindre en utglidning av søndagshandelen som alt var i gang. Sterke krefter ønsket en liberalisering av søndagshandelen. Men like sterke krefter ønsket at søndagen fortsatt skulle være en annerledes dag. LO-forbundet Handel og Kontor ønsket ikke en utvikling som i praksis innebar en økt belastning på medlemmene. Kristelig Folkeparti ønsket da, som nå, å holde hviledagen hellig.

I Ap var meningene delte. Åpningstider hadde også likestillingspolitiske sider. Gro Harlem Brundtland og hennes statsråd Grete Berget hadde før sin avgang utarbeidet et lovforslag som var liberalt. Jagland lyttet mer til fagbevegelsen. Arbeiderpartiets landsmøte vedtok en formulering som ikke etterlot tvil om at det måtte bli klare begrensninger i søndagshandelen. Det endte med «Brustad-bua», oppkalt etter statsråd Sylvia Brustad, som hadde lovarbeidet på sitt bord. Mot hennes egentlige holdning og vilje ble det framlagt og vedtatt et lovforslag som tillot søndagshandel i butikker som hadde et areal på 100 kvadratmeter og i bensinstasjoner med opp til 150 kvadratmeter.

Forslaget ble hånt. Statsråden ble hånt. Men bua består, den dag i dag, nesten 20 år seinere, som et nasjonalt kompromiss.

Nå vil imidlertid den blåblå regjeringen gjøre noe med det. Den vil åpne for at også søndag blir en alminnelig handledag. Men arbeidet med lovendringen går sakte. Nå er det loven om helligdagsfred som regulerer søndagshandelen. Nå som da er Handel og Kontor og Kristelig Folkeparti de sterkeste motstanderne av å liberalisere lovgivningen. Men nå er også Virke, den tidligere Hovedorganisasjonen for handel og service (HSH) kraftfullt med på motstanderlaget. På 1990-tallet var organisasjonen først og fremst opptatt av at butikker og bensinstasjoner skulle ha like konkurransevilkår. Nå legger Virke mer vekt på de urovekkende konsekvenser av en full åpning. Men regjeringen har foreløpig ikke ønsket å utrede konsekvensene. Den har bare lagt fram et kortfattet skriv som innebærer at søndag skal bli handledag som alle andre dager.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Fredag la forskningsstiftelsen Fafo fram en rapport som beregner sannsynlige konsekvenser. Forskerne tar for gitt at den såkalte Bislett-effekten vil slå inn. Den er Einar Førdes bilde på den kollektive ufornuft. Når en reiser seg på tribunen for å se bedre, får det den følge at alle andre reiser seg. Til slutt kommer alle dårligere ut. Ingen ser bedre, men man har tvunget hverandre til å stå.

Det gjelder selvfølgelig også alle aktører i varehandelen, blant dem en stor mengde av Virkes medlemsbedrifter.

Når kjøpesentrene gis adgang til å holde åpent på søndager, vil butikkene på kjøpesenteret også holde åpent, dels som følge av kontrakten med kjøpesenteret, dels fordi man blir tvunget til å være med på karusellen.

Blir det så flere arbeidsplasser? I Danmark, som liberaliserte sin søndagshandel i 2012, har verken omsetningen eller sysselsettingen økt. Men større deler av handelen skjer i helgene. Følgen er at danske ansatte i varehandelen jobber mer i helgene, men det er ikke blitt flere av dem. En åpning vil imidlertid ha ringvirkninger. Søndagsåpne dagligvarebutikker vil trenge ferske bakervarer. Det betyr at bakerne må arbeide natt til søndag. Og bakervarene må fraktes fra bakeriet til utsalg. Noen må kjøre varene. Frisørsalonger i åpne kjøpesentre, må følge med på ferden. Det samme gjelder for kafeer og restauranter innenfor samme tak. I tillegg kommer vekter-, renholds- og vaktmestertjenester. Det blir også økt behov for offentlig transport i helgene.

Vil arbeidsvillige studenter løse både arbeidskraftbehov og de fast ansattes helgefred? Ikke hvis deres arbeidsvilje og kapasitet blir som nå. I dag jobber 55000 studenter i varehandelen, men de jobber langt mindre enn ansatte med faste deltids- eller heltidsstillinger. Derfor blir det nok, ifølge Fafo-rapporten, de siste som tar den tyngste børa

Søndagsdrift vil nødvendigvis medføre høyere lønnskostnader. Kanskje blir følgen at flere butikker stenger andre ukedager eller holder åpent kortere om kvelden.

De åpenbare fordelene med søndagshandel er ikke åpenbare ut over at folk får nok en dag å handle på. Varehandelen og de ansatte er imot. Et flertall av kundene er imot. Og ikke minst er regjeringens støttespiller, KrF, imot. Partiet har ikke gitt opp håpet. Kanskje rygger regjeringen også i dette spørsmålet?

Lik Dagbladet Meninger på Facebook