LILLEBRORS TUR: Tore Renberg og Øyvind Torseters første bok, «Gi gass, Ine», ble kalt «Den perfekte bildebok». Nå kommer oppfølgeren med Ines lillebror Hasse i hovedrollen. Foto: FRA BOKA
LILLEBRORS TUR: Tore Renberg og Øyvind Torseters første bok, «Gi gass, Ine», ble kalt «Den perfekte bildebok». Nå kommer oppfølgeren med Ines lillebror Hasse i hovedrollen. Foto: FRA BOKAVis mer

Nok et blinkskudd fra Renberg og Torseter

Fandenivolsk og eventyrlig oppfølger til «den perfekte bildebok».

ANMELDELSE: «He he, Hasse» er nummer to i serien om lille Hasse og storesøsteren Ine. For «Gi gass, Ine» (2010) ble Tore Renberg og Øyvind Torseter tildelt Kulturdepartementets bildebokpris.

Boka fikk kritikere til å bruke superlativer som «Den perfekte bildebok».

Det er vanskelig å si seg uenig i det, når bok nummer to nå kommer ut.

Fandenivolsk
I «He he, Hasse» er lille Hasse hovedperson. Han er så liten at han går med bleie. Han kan ikke si v, og sier stort sett bare ja og hehe.

Han og Ine finner ut at de må sprenge bort den store steinen i hagen. De går ut og skogen for å finne dynamitt. De spør først elgen, som ikke har mer igjen, heller ikke ugla og bjørnen. Det har heldigvis «greblingen». De seks går tilbake til steinen:

Nok et blinkskudd fra Renberg og Torseter

«Så tar Ine frem fyrstikkesken./ For nå skal det hisse og brenne og smelle til himmels.» Pang, sier det. Og så har de et «babebasseng.»

Veldig pedagogisk riktig er vel ikke dette, snarere litt fandenivolsk. Heller ikke veldig realistisk
.

Men det har sin skakke barnlige logikk, og er laget etter eventyrmetoden. Ine og Hasse som først spør elgen, som blir med for å spørre ugla og bjørnen, som igjen blir med for å spørre den sure grevlingen. Like skakt og rart og barnlig logisk som plottet, er den lekne teksten, som er skrevet på rim som ikke rimer, og med en rytme som ikke helt holder rytmen.

Søttitallsnostalgi
Øivind Torseter har brukt en slags klipp og lim-teknikk. Han lager figurene i papp og setter opp tablåer som han så avfotograferer.

Det skaper en tøff og renskåret halvrealistisk tredimensjonalitet som kan minne litt om Postmann Pat. Det er vel den lesergruppen, de aller minste, denne boka henvender seg til.

I Ine og Hasses gule regndresser gjenkjenner vi Renbergs søttitallsnostalgi.

Så gjenstår det å se da, om det er slik vi kritikere spår, at dette er en serie som burde gå rett inn hos de aller minste. I neste bok burde kanskje Ine og Hasse komme seg ut av skogen, der de også er i «Gi gass, Ine».

På den annen side liker jo barn evige gjentagelser. Og vi voksne gode barnebøker: Vinn vinn, som det heter.

Les anmeldelsen av første bok i serien, «Gi gass, Ine», her.