Nok kunnskap om ondskap?

Skolelegen på min barneskole het Dr. Savosnick. Da han tok fram stetoskopet og frakkeermet gled opp, kunne vi se de tatoverte tallene på underarmen hans. En blålilla rekke med tall. Det var ikke en elev på skolen som ikke visste hva det betydde, legen var en av de få overlevende jøder fra en tysk konsentrasjonsleir.

I dag ser ingen skolebarn noe sånt i en hverdagslig sammenheng. 55 år etter krigen må formidlingen av hva som skjedde nødvendigvis bli annenhånds.

Det er angsten for glemselen som er bakgrunn for den store holocaustkonferansen som i disse dager arrangeres i Stockholm. Sverige har laget et kjempearrangement med 700 deltakere fra 47 land. Det er tankevekkende at den første store internasjonale konferansen i dette århundret dreier seg om grusomheter begått for et halvt hundreår siden. Like tankevekkende er det at den foregår samme uke som Hitler-beundreren Jörg Haider kan bli regjeringsmedlem i Østerrike.

Sverige har i noen år hatt prosjektet «Levende historie» gående på skolene. Dette handler om jødeutryddelsene og om nødvendigheten av å fortelle historien videre. Prosjektet ble satt i gang etter en urovekkende undersøkelse av kunnskapsnivået om krigen. Nå viser en ny meningsmåling i Sverige at 94 prosent mener det er viktig å holde minnet om holocaust levende. I Tyskland er motsvarende tall 58, i Slovakia 45 og i Østerrike 42 prosent.

Men kampen mot glemselen er ikke ukontroversiell. I Danmark pågår det nå en debatt om holocausts dominerende plass i vår nye historie. Hva med andre folkemord, hva med Bosnia, Rwanda eller Kambodsja? Fyller det jødiske holocaust et så stort rom i vår bevissthet at andre folkemord blir trengt ut? spørres det i en reportasje i den danske Weekendavisen. Hvert år åpnes nye holocaustmuseer, og bare i 1999 kom det ut 350 bøker på engelsk med holocaust som emne. I bladet Spectator advarer kommentatoren Sam Schulman mot at en ny antisemittisme kan vokse fram i det 21. århundret som en reaksjon på forsøkene på å gjøre holocaust til midtpunktet i vår sivilisasjon. I dansk presse er også gjengitt den britiske historikeren Tim Cole som påpeker kommersialiseringen av holocaust, fra tv-serier, filmer som «Schindlers liste» og bøker som Bernhard Schlinks «Høytleseren».

Omstridte synspunkter, og flertallet vil nok mene som den israelske historiker Yehuda Bauer. Han hevder at holocaust er blitt en kulturell kode for menneskelig ondskap, og derfor må undersøkes om og om igjen. Eller som den tyske filosof og forfatter Theodor Adorno, har sagt: «All undervisning siden Auschwitz handler om å unngå at Auschwitz noensinne skjer igjen.»

Det finnes knapt flere Dr. Savosnick-er som selv kan fortelle. Da må andre huske. Slik at det ikke går som konsentrasjonsleirfangen Julius Paltiel sa på tv i forbindelse med Stockholms-konferansen forleden kveld.

- Jeg har vært tilbake i leiren flere ganger. Hver gang er noe borte. Hver gang er noe mer blitt glemt.