MÅ LÆRE SPRÅK: En av fire førsteklassinger som starter på skolen i Oslo kan ikke tilstrekkelig norsk til å følge undervisningen, skriver kronikkforfatteren. Illustrasjonsfoto: Dagbladet
MÅ LÆRE SPRÅK: En av fire førsteklassinger som starter på skolen i Oslo kan ikke tilstrekkelig norsk til å følge undervisningen, skriver kronikkforfatteren. Illustrasjonsfoto: DagbladetVis mer

Nøkkelen er i skolen

Det er lett å falle ut av samfunnet om du starter skolen uten å kunne tilstrekkelig norsk.

Meninger

Hvert år begynner 1700 barn på skolen i Oslo uten å kunne tilstrekkelig norsk til å følge undervisningen. Det tilsvarer en av fire førsteklassinger. Det å kunne norsk, og å komme med tidlige tiltak, er noe som er med på å begrense frafallet seinere i skoleløpet.

Skolen er den eneste felles arena for sosial utjevning for alle barn og unge i Norge. Skal skolen fortsatt spille en viktig rolle også på integreringsarenaen, må den tilpasse seg de endringer som skjer i samfunnet. Det flerkulturelle Norge er en av endringene som virker sterkt inn på dagens og morgendagens skole.

Jeg er opptatt av at alle barn og unge skal få likeverdig og tilpasset opplæring. Språk er verktøy for tenkningen og for tilegnelsen av kunnskap. Språkopplæringen må derfor ta utgangspunkt i barnets kompetanse. Forskning viser at tospråklig opplæring fra og med 1. klasse er den beste måten å sikre at alle elever forstår og kan gjøre seg forstått slik at de kan tilegne seg faglige kunnskaper.

Forskningen viser også at ungdom med minoritetsbakgrunn har svakere progresjon og faller oftere ut av skolen både på yrkesfaglige og allmenne studieretninger sammenliknet med etnisk norske ungdom.

Problemer knyttet til mobbing, vold, rus, rasisme og ekstremisme blant unge har fått økt oppmerksomhet den seinere tiden, og situasjonen vekker uro. Dette er en utvikling som alle politiske partier må jobbe sammen for å snu gjennom et bredt engasjement.

Det holdningsdannende arbeidet må gjennomsyre all virksomhet i skolene og lærebedriftene våre. Arbeidet mot rasisme/etnisk diskriminering og ekstremisme krever en kontinuerlig og langsiktig innsats fra hele samfunnet. Skolens tiltak overfor problematferd må ikke bli segregerte tiltak, men tiltak som omfatter alle elever.

Vi skal ikke undervurdere den viktige rollen skolen spiller i forhold til hverdagsintegreringen. For å få til en vellykket integrering må det etter min mening tas noen viktige grep: Alle elever allerede i grunnskolen bør utfordres til å utarbeide kjøreregler for et kulturelt mangfoldig Norge preget av toleranse, uten rasisme og diskriminering. Kompetanseutvikling for lærere og skoleledere på temaene rasisme og ekstremisme og økt rekrutteringen av personer med innvandrerbakgrunn til videregående og høyere utdanning er også viktig.

Det engasjementet foreldrene har, og den interessen de viser for skolen smitter over på barna. Noe av det viktigste foreldrene kan gjøre er å delta aktivt i sine barns skoleløp ved blant annet å møte opp på foreldremøter, elevsamtaler, dugnader osv. Foreldres gode oppfølging vil gi de barna dette gjelder trygghet og motivasjon til å oppnå gode resultater slik at de seinere ikke blir skoletapere.

Tospråklig kompetanse blant de ansatte i lærerstaben og hos skoleassistenter vil gjøre forståelse og tilhørighet til skolen lettere for mange elever. Det er imidlertid et tankekors at studenter med minoritetsbakgrunn i svært liten grad velger lærerutdanning.

Utdanningsinstitusjonene må arbeide bevisst med å rekruttere også minoritetsspråklige til høyere utdanning og legge forholdene til rette slik at disse studentene i større grad enn til nå, fullfører studiene.

Visjonen må være en skole der det flerkulturelle brukes som den store ressursen det er, der elevene utvikler en naturlig åpenhet og toleranse for andres bakgrunn, tro og kultur. Bare slik kan vi møysommelig fjerne oss fra et samfunn med motsetninger, fremmedfrykt, hat og diskriminering. Bare slik kan vi skape et samfunn hvor ingen faller utenfor. Bare slik kan vi skape et samfunn som inkluderer alle!