Oslo,20071113. Pluss. Matmerking. Nå skal maten merkes med symboler for hvor sunn den er. Nøkkelhull eller trafikklys.
Butikk, hyller, syltetøy.
Foto: OLE C. H. THOMASSEN/Dagbladet
Oslo,20071113. Pluss. Matmerking. Nå skal maten merkes med symboler for hvor sunn den er. Nøkkelhull eller trafikklys. Butikk, hyller, syltetøy. Foto: OLE C. H. THOMASSEN/DagbladetVis mer

Nøkkelhullsmerkingen er en god veiledning for å velge sunn mat

Nøkkelhullsmerkingen er et godt hjelpemiddel for å velge sunnere matvarer, stikk i strid med det Svihus og Lindberg hevdet i Dagbladet 17.04.

Meninger

Se for deg et vanlig hverdagsscenario: Du står i butikken og skal kjøpe brød, melk, pålegg og middag. Hvis du da velger varer med nøkkelhull, så får du i deg mindre sukker, salt, fett og mettet fett, og mer kostfiber, noe som er dokumentert bra for din helse. Kriteriene for hvilke matvarer som får nøkkelhullet er nå blitt strengere, det betyr at nøkkelhullet er blitt enda bedre.

I Nasjonalt råd for ernæring («Ernæringsrådet») sitter noen av Norges fremste eksperter på sammenhengen mellom mat, ernæring og helse. En av våre viktigste oppgaver er å gi råd til myndighetene om hva et helsefremmende kosthold er. Ernæringsrådet stod bak den grundige vitenskapelige rapporten som dannet grunnlaget for de gjeldende kostrådene. Helsedirektoratet har gjort om det tunge, vitenskapelig språket i denne rapporten, til lettfattelige råd som skal gjøre det enklere å velge riktig.

Norge har flere store ernæringsutfordringer, og kritikere som Svihus og Lindberg tåkelegger disse utfordringene i sin opptatthet av frukt og karbohydrater. De store forskjellene i helse og levealder mellom ulike grupper med ulike ressurser og utdanningsnivå er én slik hovedutfordring. Helseforskjellene skyldes delvis forskjeller i levevaner mellom ulike sosiale grupper. En mer komplisert merking vil sannsynligvis øke disse sosiale helseforskjellene, fordi merkingen vil best bli forstått av de mest ressurssterke og de som allerede er opptatt av sunn mat.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Nøkkelhullsmerket har vært nøye testet av ulike grupper i samfunnet, og ble funnet å være det merket som ble best forstått. Det høye inntaket av godteri og snacks er et annet hovedproblem i det norske kostholdet. Nordmenn spiser i gjennomsnitt 14-15 kg sjokolade og sukkertøy per år og drikker nærmere 60 liter sukkerholdig brus (i følge rapporten Utvikling i norsk kosthold 2014 fra Helsedirektoratet), og dette er de største kildene til tilsatt sukker. Det er uforståelig at frukt blir fremstilt som usunt mens godteri sjeldent nevnes av Svihus og Lindberg. Den norske befolkningen legger ikke på seg av bananer, men av bananmuffins. Potetgull har gitt flere ekstra kilo enn kokt potet.  Godteri, snacks og brus kan ikke få nøkkelhullsmerket. En viktig side med nøkkelhullsmerket, er at produsentene stimuleres til å utvikle matvarer som er sunnere — nøkkelhullet er noe å strekke seg etter.

Samtidig vet produsentene at maten også må smake godt. Etter min mening er forbrukerne vinnerne. De fleste av oss kjøper tross alt en del bearbeidede matvarer, og da er det gunstig å ha et bredt vareutvalg som har fått nøkkelhullsmerket. Nøkkelhullsmerket fungerer. Beregninger både fra Universitetet i Oslo og fra det svenske Livsmedelsverket, viser tydelig at ved å bytte fra matvarer uten nøkkelhull til matvarer med nøkkelhull, så går inntaket av energi, sukker, salt, fett og mettet fett ned, mens fiberinntaket går opp. For at Nøkkelhullet skal ha en påvirkning på folkehelsa må folk kjenne til merket og ha tillit til at nøkkelhullsmerkede varer er sunnere enn andre varer innen samme kategori.

Nøkkelhullet må imidlertid ikke brukes som et sunnhetsmerke. Ingen vil hevde at det å leve på pizza og pølse er sunt, selv om disse har nøkkelhull. Det overordnede kostrådet fra helsemyndighetene gir gode prinsipper for et helsefremmende kosthold: Spis variert og legg vekt på grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder bearbeidet kjøtt, rødt kjøtt, salt og sukker. I tillegg er det viktig å ha en god balanse mellom hvor mye energi du får i deg gjennom mat og drikke og hvor mye du forbruker gjennom aktivitet.

Debatt kan være bra, men det minner om hakk i plata når Lindberg og Svihus gang på gang kritiserer uten å komme med særlig gode argumenter. Jeg oppfordrer dem til å løfte blikket og se helheten i utfordringene i den norske folkehelsen før de kommer med neste utspill.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook