Non-figurative debutdikt

Ole Halvorsen har kalt sin debutdiktsamling «Tobakk». Og som konkret, håndgripelig kjensgjerning nærmest kontrasterer tobakken bokas dikt.

Diktene framstår som svevende, drømmeaktige størrelser. Tobakken går opp i røyk. Virkeligheten, i Ole Halvorsens dikt, er også i oppløst tilstand. Vel kan vi skimte situasjoner, scener, landskaper, mennesker i hans språklige utbrudd.

Trøkk

Men det er som om dikterens fantasi har gitt virkeligheten representert ved «Tobakk», en alvorlig trøkk seksten. Den rekonstrueres brokkevis, sønderrevet og usammenhengende _ en kunne være fristet til å kalle hans dikt non-figurative:

Hvor du er nattgul kjære, syngende
hvor jeg er jungelgul kjære
i disse himmelretninger
som pilker oppå pilkeren
og gud
og hvor gud er gul kjære
og disse bilder
pilot, hvor disse hestedrosjer dør

Samspill

Men innenfor disse mer eller mindre abstrakte, dikteriske rom kan det danne seg et spill, et samspill som har med bokstavkonstellasjoner og ordfigurer å gjøre. «Disig kjære disig», «den vesle, vesle vinden», «forfløine øyne», «sukkersykesøte», «virkelighetsviktige» - slike figurer florerer hos Ole Halvorsen.

Mer enn ordenes mening, er det ordenes lyd, sonoritet, som utgjør substansen og strukturen i hans dikt. En skal heller ikke se bort fra en solid ingrediens humor som noen av hans ordnyskapninger og ordsammenstillinger etterlater: purrefugl, konglekasterske og trekkspillhundklubb.