VILLE SLIPPE KLOSTER: Nonna som levde på 1300-tallet forfalsket sin egen død for å slippe å være i kloster. ILLUSTRASJONSFOTO: Shutterstock
VILLE SLIPPE KLOSTER: Nonna som levde på 1300-tallet forfalsket sin egen død for å slippe å være i kloster. ILLUSTRASJONSFOTO: ShutterstockVis mer

Joan of Leeds

Nonne forfalsket sin egen død for å slippe kloster

700 år gammelt forsvinningsmysterium oppklart.

Joan of Leeds levde en gang på 1300-tallet. Hun var nonne, men ønsket ikke selv å være i klosteret. For å slippe unna, iscenesatte hun sin egen død ved å lage en dukke som liknet på henne selv.

Ifølge datidas erkebiskop for å etterfølge et liv preget av «den kjødelige lysten».

Det kunne kanskje vært plottet til en dramafilm, men denne historien er hentet fra virkeligheten. Ved hjelp av skriftlige kilder har en gruppe middelalderforskere undersøkt arkivet ved Universitetet i York, og funnet beviser for denne spinnville historien, skriver The Guardian.

Faket sin død

Det aller første historiske sporet som pekte på ei «nonne på rømmen» var lett å overse. En svært liten notis på latin lå gjemt dypt inne i et av de 16 svære bindene som utgjør registeret over erkebiskopens handelsvirksomhet fra 1304 til 1405.

Dagbladet har fått tilsendt det oversatte tekstutdraget fra University of York.

«Dette er for å advare Joan of Leeds, nonne ved St. Clement ved York, om at hun bør komme tilbake til sitt kloster», heter det i den lille notisen som er skrevet av erkebiskop William Melton i 1318.

Han fører opp datoen: 11. august 1318, dagen for den store St. Lawrence-festen (St. Lauritius eller Lars) i landet.

Erkebiskopen skrev for å informere prosten i Beverley om «det skandaløse ryktet» som han hadde hørt om benediktinernonna Joan, at hun hadde «uforskammet kastet vekk anstendigheten i sin religion, og tilbakeholdenheten ved sitt kjønn».

«Med et illvillig sinn simulerte hun en kroppslig sykdom: hun lot som hun var død, uten å frykte for verken sin helse eller sjel», skriver biskopen videre.

NOTIS: En liten notis i margen på en av erkebiskopens registre over handelsvirksomhet forteller en dramatisk og hjerteskjærende historie om nonna Joan of Leeds. Foto: University of York
NOTIS: En liten notis i margen på en av erkebiskopens registre over handelsvirksomhet forteller en dramatisk og hjerteskjærende historie om nonna Joan of Leeds. Foto: University of York Vis mer

- Kjødelig lyst

Erkebiskopen forteller så at nonna «ved hjelp fra flere onde medsammensvorne» fikk laget ei dukke som liknet hennes kropp. Ved hjelp av den villedet hun de andre «hengivne og trofaste» ved klosteret.

«Hun hadde ingen skam da hun gjennomførte dens begravelse på en hellig plass, sammen med de religiøse som allerede lå der», skriver han videre.

Erkebiskopen beskylder Joan of Leeds for på «snedig og utspekulerende vis» ha snudd sin rygg til all anstendighet og «det gode i religionen».

Han mente hun var blitt forført av uanstendighet, og at hun hadde brutt sine løfter, forkastet de religiøse vanene, og «pervertert sin livsbane på et arrogant vis vekk fra fattigdom og lydighet, til et liv preget av kjødelig lyst».

«Hun vandrer nå på frifot til overhengende fare for hennes sjel, og til skandale for alle i hennes orden», avslutter han med.

- Mange slike tilfeller

Professor Sarah Rees Jones leder forskerteamet som har jobbet med dette prosjektet. Hun sier til The Guardian at de dessverre ikke har funnet noen nedtegnelser som sier noe om hvordan det gikk med Joan of Leeds.

- Dessverre, og dette er virkelig frustrerende, vet vi ikke utfallet av denne saken. Det var ganske mange tilfeller av munker og nonner som forlot sine religiøse hus. Vi får ikke alltid vite alle detaljene, eller hvordan det endte med dem, forteller hun.

I en historienedtegnelse fra York County beskrives en annen av disse rømningene.

- Seint en kveld i det første året på 1300-tallet, kom enkelte menn til klosterinngangen med en oppsalet hest. Her møtte ei nonne ved navn Cecily dem. Hun kastet av seg nonnehabitten, satte på en annen kappe og red av sted med dem til Darlington, hvor Gregory de Thornton ventet på henne. Hun bodde med ham i tre år eller mer, heter det i nedtegnelsen.

- Hardt

Joan of Leeds flukt fra klosteret skjedde i samme tidsrom som det foregikk et valg av abbedisser i klosteret hennes, St. Clement av York. Hennes mednonner Agnes of Methley og Beatrice of Brandsby ble begge valgt til å være abbedisse.

Det endte med at erkebiskop Melton valgte å innsette Agnes etter å ha kansellert resultatene fra det doble valget. I denne perioden begynte også avlingene å ta seg opp, etter den store hungersnøden fra 1215-1318.

- Åpenbart var ikke klosterlivet det Joan hadde sett for seg eller ønsket seg, og livet var hardt, konkluderer professoren i sin skriftlige sammenfatning av hendelsen.