Nora på is

Nora gir Helmer en saftig blåveis. Han returnerer med å plante albuen i øyet på den lille lerkefuglen. Velkommen til «Et dukkehjem» på Nationaltheatret anno 1999.

Det går ei kule varmt under prøvene på Ibsens gamle klassiker. I går måtte Anneke von der Lippe be om timeout under pressevisningen. Men før premieren på hovedscenen 14. oktober, satser skuespillerne på å holde basketakene på det verbale planet.

Kjønnsrolledebatt

- Vi ble litt ivrige i dag, forklarer Henrik Mestad. - Jeg har sagt til Anneke at hun bare kan klabbe til meg, men hun nekter.

- Nei, ærlig talt! Det passer ikke inn i stykket, utbryter Anneke, med isposen over øyet.

Nationaltheatrets jubileumsoppsetning av «Et dukkehjem» synes skreddersydd for høstens opphetede kjønnsrolledebatt.

Det kan virke som om regissør Kjetil Bang-Hansen kaster seg inn i hylekoret som erklærer at nå er det synd på mannen. Nora mister i alle fall glorien.

- Jeg vil ikke rive ned Nora-skikkelsen. Men jeg vil vise at i ethvert ekteskap er skylda noenlunde likt fordelt, sier han.

Kjønnskampen er ikke det viktigste for regissøren.

- Ibsen selv sa at han ikke var opptatt av kvinnesak, men av menneskesak. Jeg ser «Et dukkehjem» først og fremst som en kjærlighetshistorie - og dernest som en kriminalhistorie. Hitchcock må ha lært mye av Ibsen, mener Bang-Hansen.

Forsvarer Helmer

Paraderollen som Nora er von der Lippes debut på Nationaltheatret.

- Som et likestillingsinnlegg var nok «Et dukkehjem» viktigere for min foreldregenerasjon. I dag er det vi kaller kjønnsdebatten egentlig en debatt om identitet, sier hun. Henrik Mestad synes Helmer-karakteren har fått ufortjent mye pepper.

- Men da jeg påsto at Helmer er den egentlige helten, fikk jeg en blåveis av Anneke, ler han.

PUNCKDRUNK: - Gi meg isposen, Helmer.