Nord-Koreas virkelige problem

Den internasjonale oppmerksomheten har de siste ukene vært rettet mot Nord-Koreas trusler om å bryte sekspartsforhandlingene og Kim Jong Ils skrantende helse. Men vi må ikke glemme at Nord-Koreas regjering fremdeles er ansvarlig for noen av verdens mest rystende menneskerettighetsbrudd, eller at folket i Nord Korea lider under en svært alvorlig humanitær situasjon.

I 2006 tok vi initiativ til rapporten «Failure to Protect: A Call for UN Security Council to Act in North Korea», utarbeidet av det internasjonale advokatfirmaet DLA Piper og Den amerikanske komiteen for menneskerettigheter i Nord-Korea. Rapporten konkluderer med at regjeringen i Nord-Korea har sviktet sitt ansvar for å beskytte sin egen befolkning mot de mest alvorlige brudd på menneskerettighetene og internasjonal lov. Den oppfordret til omfattende internasjonal handling gjennom FNs sikkerhetsråd.

Lite har endret seg i Nord-Korea nå to år senere. Selv om det har vært en noe vaklende framgang i sekspartsforhandlingene om atomvåpenspørsmålet, har diskusjonene om menneskerettighetene og den humanitære utfordringen blitt satt i baksetet. For å få disse spørsmålene fram i lyset, lanserer vi i dag rapporten «Failure to Protect: The Ongoing Challenge of North Korea». Rapporten kommer med mange anbefalinger om hvordan man kan oppnå gradvise endringer i positiv retning.

Resultatene i rapporten er dypt bekymringsfulle. Myndighetene i Nord-Korea begår aktivt forbrytelser mot menneskeheten, mot sitt eget folk.

Nord-Korea tillot at minst en million mennesker (antakelig mange flere) døde av sult på 1990- tallet, mens regjeringen prioriterte ressurser til militæret og atomvåpenprogrammet. Selv om det har vært noe bedring i situasjonen i de senere år, har flere år med flom rammet Nord- Koreas jordbruksområder spesielt hardt. Internasjonale matleveranser har i stor grad blitt brukt til egen politisk vinning. Denne kombinasjonen har ført til at landet nå står i fare for å bli rammet av en ny sultkatastrofe.

Nord-Korea har internert rundt 200.000 mennesker i politiske fangeleirer uten lovlig rettergang og for grunnløse anklager. Ikke bare er virkelige eller påståtte opposisjonelle fengslet, men også deres familiemedlemmer. Både eldre og barn arresteres under et spesielt system for «skyld ved assimilasjon» (kollektiv skyld i tre slektsledd). Denne praksis ble iverksatt av Nord-Koreas grunnlegger Kim Il Sung.

Fanger i disse fangeleirene får matrasjoner på et sultnivå, de blir tvunget til å arbeide lange dager under brutale forhold, og mange blir utsatt for tortur og vilkårlige henrettelser for bagatellmessige forseelser.

Det er på denne bakgrunn at vi innstendig gjentar vår oppfordring til handling i tråd med FNs doktrine om at enhver stat har et ansvar for å beskytte sin befolkning. Denne relativt nye doktrinen stadfester at en stat, som Nord-Korea, fremdeles har suverenitet over eget territorium, men det internasjonale samfunn har en plikt til å gripe inn dersom en stat mislykkes i å beskytte sine egne borgere mot alvorlige menneskerettighetsbrudd.

Det er klart for oss at Nord-Koreas regjering har mislyktes i å beskytte sin egen befolkning. Det er på tide at det internasjonale samfunn handler.

Vår nye rapport anbefaler en multilateral tilnærming til utfordringene i Nord-Korea. Først vil vi innstendig oppfordre til økt internasjonalt engasjement for å bedre menneskerettighetssituasjonen og den humanitære situasjonen. Vi oppfordrer også til at brudd på menneskerettighetene blir tatt med som tema i arbeidsgruppene i sekspartsforhandlingene. Vi anbefaler i tillegg at FNs generalforsamling styrker sin årlige resolusjon om Nord-Korea ved å referere til FN-doktrinen om «ansvaret for å beskytte», og oppfordrer FN til å gjennomføre en analyse av hvorvidt menneskerettighetssituasjonen i Nord-Korea er et brudd på denne doktrinen.

I alt for lang tid har det internasjonale samfunn nektet å ta opp menneskerettighetsspørsmålet med myndighetene i Nord-Korea, i frykt for at dette ville få negative konsekvenser for Nord-Koreas vilje til å diskutere atomvåpenspørsmålet. Tiden har vist at disse selvpålagte begrensingene ikke har ført til økte forpliktelser for Kim Jong Il, men har tillatt ham å ignorere sitt eget folks lidelser.

Verden kan ikke fortsette med å utsette diskusjonen av disse viktige temaene. Vi skylder folket i Nord-Korea å gjøre noe for å bedre deres situasjon.