Nord-Norge via Sveits

Det Nord-Norge som i dag markedsføres med den velkjente etiketten «Midnattssolas land», var en gang bare kjent som «Mørkets rike» og Ultima Thule.

TROMSØ (Dagbladet): De skremmende forestillingene om jordas ytterste grense i nord fikk særlig god næring fra svenske Olaus Magnus' bok om de nordiske folkene som kom ut i Roma med latinsk språkdrakt i 1555.

  • Det var ikke minst de 500 tresnittene - reine fantasifostre i strek med marine monstre og trehornete reinsdyr - som bidro til dette fryktinngytende bildet av Nordkalotten. Mens selv ikke framstillingen av Moskenesstraumen som satanisk sug med appetitt på seilskip kunne hindre nysgjerrigheten til nederlandske sjøfarere som Wilhelm Barents på søk etter en snarvei til godene i den fjerne Orienten. Fra disse ferdene fins de første plansjeverkene med Nordkapp, klippen som mye seinere skulle avtegne seg i suggestiv silhuett hos norske malere fra Peder Balke til Anna-Eva Bergmann.
  • I sitt bidrag til boka som Nordnorsk Kunstmuseum utgir i forbindelse med åpningsutstillingen, skriver kunsthistorikeren Jan von Bonsdorff at europeiske kunstneres vei nordover gikk via Sveits. På 1700-tallet, da malerne begynte å søke etter alternativer til de klassiske konvensjonene for landskapet, ble Alpelandets dramatiske natur akseptert innenfor kunstens ramme. Dette skjedde parallelt med at de første spirene til turisme oppsto som en følge av opplysningstida, og fra fascinasjonen for alt sveitsisk vokste trangen til å legge malerferden - Le Voyage Pittoresque - mot det høye nord.
  • Den nederlandske kolonialismen hadde allerede gitt malere som Albert Eckhout og Frans Post et fremmedartet billedbeite i Brasil, og konkurrerte på det hjemlige markedet med Allart van Everdingens nordiske - og like eksotiske - motiver. 200 år seinere kunne den tyske kunstneren Eduard Hildebrandt vise til en motivkrets som strakte seg fra Rio de Janeiro til Hammerfest, og hos ham kom interessen for de særegne lysforholdene med midnattssol og nordlys til å prege den maleriske framstillingen.
  • Siden fikk det meteorologiske teater nord for polarsirkelen også førsterang hos norske kunstnere. Eksempler på utstillingen er Otto Sindings nyromantiske «Ishavet» og Hamsun-favoritten Even Ulvings nordlandsmotiv med sin kitschglødende solskive. Kanskje kjente Per Krohg tresnittet av Moskenesstraumen fra Olaus Magnus' verk, men Matisse-elevens regi i «Malstraumen» hentet viktigere næring hos Edgar Allan Poe.