RYKTER OM KRIG: Verdens lengste bar ble denne 34 meter lange bardisken kalt på den tida Nordahl Grieg oppholdt seg i Shanghai. Her sto tett i tett med diplomater, journalister, offiserer, spioner og diskuterte situasjonen i det borgerkrigsherjete landet.
RYKTER OM KRIG: Verdens lengste bar ble denne 34 meter lange bardisken kalt på den tida Nordahl Grieg oppholdt seg i Shanghai. Her sto tett i tett med diplomater, journalister, offiserer, spioner og diskuterte situasjonen i det borgerkrigsherjete landet.Vis mer

Nordahl Grieg på plass ved verdens lengste bar

Også før i tiden var barene heftige i Shanghai.

Gudmund Skjeldal har skrevet en ny biografi om Nordahl Grieg (1902-1943), «Diktaren i bombeflyet», den sjuende i rekka. Forrige større livsskildring var Edvard Hoems «Til ungdommen» (1989).

Det kan være mange gode grunner til å trekke fram Grieg igjen. Han var en dikter med en sterk ideologi bak verket og en språklig nyskapende journalist med eventyrlysten syngende i blodet.

SHANGHAI CLUB: Slik så den ut i sine velmaktsdager.
SHANGHAI CLUB: Slik så den ut i sine velmaktsdager. Vis mer

Han ble som kjent drept i et britisk bombefly da han som reporter ble med på et tokt over Berlin. Hvem var han? Hva var det som drev ham? Har Skjeldal løst gåten?

Mens vi venter på anmeldelsen av boka, merker vi oss at Skjeldal ikke nevner at Grieg i sine reportasjer fra Kina i 1927 skildrer et av de arkitektoniske klenodiene i stormsenteret Shanghai, et sted der man får vite «alt som skal skje, og meget, meget mer». Grieg skriver:

«Langs verdens lengste bar står hundrevis av mennesker hver formiddag; mellem de flakkende lyspletter av manhattan, martini og bronx ser man alle Shanghais kjente profiler, alle dem hvis mening teller.»

Dikteren befinner seg i bygningen til Shanghai Club, på hovedgata The Bund, borgerkrigen herjer Kina, de utenlandske legasjonene rister i sammenføyningene, britiske tropper samler seg i Østen, i gatene blir folk henrettet, og hva med Russland og Japan? Bryter de ut i krig? Ved «verdens lengste bar» står ifølge Grieg «militære, konsuler, forretningsfolk, journalister, Putnam Weale, Rodney Gilbert, mr. Frazer fra The Times, hver med sin mening og sitt rykte». Samtalene surrer, det «glimter i tusen detaljer, mangfoldige, besnærende og svikefulle som cocktailene over baren ...»

Artikkelen fortsetter under annonsen

Shanghai Club har tradisjoner som presseklubb helt fra 1864, men ble bygd om i 1910. Det nye, seks etasjes huset hadde en 34 meter lang bardisk i marmor og mahogni som sin største attraksjon.

Den britiske forfatteren Noël Coward skal ha sagt at han kunne se jorda krumme seg når han la ansiktet ned på disken. Baren markerte også byens klasseskille.

Jo nærmere du fikk sitte den enden av disken som vendte mot The Bund, jo høyere var du på strå. Nykommere måtte sitte innerst i lokalet. Grieg: «The Bund flommer inn vinduene til Shanghai Club, hvor mennene står og drøfter situasjonen. Et skred av lys, av skib for anker, av fabrikker og arbeide, står inn i det virginiadampende rommet, det er verdens tredje største havneby der utenfor ...»

I 1941 ble klubben stengt av de japanske okkupantene. I 1949 overtok kommunistene, som gjorde den til en sjømannsklubb. I 1971 ble den til Dongfeng Hotel. I 1990 ble stedet inntatt av Kentucky Fried Chicken, som drev det til 1996. Deretter ble det stående tomt, inntil Hilton leide lokalene i 2009. I fjor ble et splitter nytt Waldorf Astoria-hotell åpnet, med en ny 34 meter lang bar, en kopi av originalen.

TILBAKE: I fjor ble et Waldorf Astroia Hotell åpnet i de gamle lokalene og baren møysommelig bygd opp igjen.
TILBAKE: I fjor ble et Waldorf Astroia Hotell åpnet i de gamle lokalene og baren møysommelig bygd opp igjen. Vis mer

Jeg besøkte stedet i 1981, med boka «Kinesiske dage» (1927) som guide. Hotellet var nesten tomt. Baren sto der, men den var ikke lenger verdens lengste. Kommunistene hadde splittet dette symbolet på vestlig dekadanse i to, slik at det var en liten åpning på midten. Jeg fikk servering, og utbrakte en stille skål, for den godeste Nordahl Grieg.