Nordan vet hvordan

Aschehoug fortsetter sin fine Exit-serie med finkalibret sumpblues.

Hans romaner og noveller finner sted i et fiktivt delta som er halvparten Mississippi og halvparten latinamerikansk rike av det hjemsøkte og magisk-realistiske slaget. «Skarpskytterblues», Nordans tredje roman i rekken, utspiller seg i den vesle elvebyen Arrow Catcher og den omkringliggende katedralen av sump, mosegrodde trær og gråtende alligatorer. Innbyggerne er merkelig gjeng. De slurper potethwiskey, plaffer løs med skytevåpen i hytt og vær og tar voldelige dødsfall og drap på strak arm.

Meditasjon

Parapsykologiske egenskaper og beksvart humor er også del av standardutrustningen deres. «Skarpskytterblues» er en meditasjon over Amerikas kjærlighet til blått stål og dum-dum kuler, en fortelling om voldsbruk og personlige tap, men også en historie om kjærlighet, mellom fedre og sønner, ektemenn og koner og naboer og venner.

Hydro Raney er 20 år og bor sammen med faren sin på en liten øy. Hydro har hodet fullt av vann og bærer sitt navn med rette. Han jobber i William Tell, stedets landhandel, hvor han i tillegg til å lese tegneserier med stort talent skyter ned meloner fra hodet på vennene sine. En dag stopper et ungt par ved butikken og iført zoot-suit og leppe tatovert røde kommer katastrofen til elvebyen. De raner Hydro og jenta bestemmer seg for å voldta Hydro mens gutter venter utenfor. Fra seg av avsky skyter Hydro dem begge i hodet i forvirringen som oppstår.


Uforglemmelig

Livet blir aldri mer det samme for deler av befolkningen i Arrow Catcher. Og heller ikke for leserne. Nordan beveger dramaet med sikker penn mot tragedien, men han gjør det med uventede grep. Romanen er blå og poetisk uttrykt som blues må være, men Nordan klarer å lokke fram latteren akkurat når det gjør som vondest.

Nordan har skrudd sammen en rikt drama, men han lar aldri historiens sinnrikhet kvele de glitrende vendingene. Christian Rugstads norske oversettelse sitter som, unnskyld, ei kule.