Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

«Nordens seriemestere» er imponert av tungtvannet

Først og fremst på grunn av prislappen.

(Dagbladet): Etter internasjonale suksesser som «Borgen», «Broen» og «Forbrytelsen» har danskene etablert seg som den fremste eksportøren av tv-serier i Norden.

Men nå skuler seriemesterne imponert til Norge. For mens «Kampen om tungtvannet» går sin seiersgang blant såvel tv-publikum som kritikere har den siste store danske serien, «1864» med Jakob Oftebro i en hovedrolle, fått en heller kjølig mottakelse.

Begge seriene sendes på statskanalen og er krigsdramaer basert på virkelige hendelser i en forgangen tid, selv om det åtti år mellom dem og den danske har kostet vesentlig mer penger å lage - hele 170 millioner danske mot «Kampen om tungtvannet»s 75 millioner norske kroner.

En tredjedel av budsjettet «1864» hadde imidlertid stort frafall av seere midt i sesongen og ble av enkelte anmeldere slaktet for å være teatralsk, karikert og overfortalt.

Selv om den endte med et hederlig seertall for sesongen som helhet har det fått Ekstrabladet til å vende danskenes oppmerksomhet mot «Kampen for tungtvannet» med overskriften «Se her DR: Super-serie for en tredjedel af 1864-budsjettet».

«175 millioner kroner brukte (regissør) Ole Bornedal på DRs dramaserie. Serien høstet både gode og dårlige anmeldelser og ikke minst kritikk for alt fra historieforfalskning til et oppblåst budsjett. I mellomtiden har nordmennene vært på vei med sin egen superserie til en pris på usle 60 millioner danske kroner», skriver avisa i dag.

Det hører med til sammenlikningen at «1864» er to avsnitt lenger enn «Kampen for tungtvannet» og også skal klippes om til kinofilm.

Droppet «one vision» I dag ble det kjent at Danmark er blant landene som vil vise serien om sabotasjeaksjonene mot Hydro-fabrikken på Vemorg under Den andre verdenskrigen.

De føyer seg til land som Canada og Frankrike, som også har kjøpt serien fra produsentene i SF. Allerede før den ble ferdig sikret land som Belgia, Nederland, Luxembourg, Polen, Spania og USA seg serien. den er nå solgt til totalt 15 land, ifølge NRK.

Interessant nok har danskenes suksess-oppskrift på tv-serier, det såkalte «one vision»-prinsippet, ikke vært førende for tungtvannsserien.

«One vision» betyr i praksis at regissøren ikke kan overstyre manusforfatterens visjon og har blant annet ligget til grunn for fjorårets NRK-serie «Kampen for tilværelsen».

- One vision er mest brukt på langserier. Altså der hvor serien strekker seg over flere sesonger, sier Per-Olav Sørensen, som regisserte «Kampen for tungtvannet» basert på et manus av Petter S. Rosenlund.

- Men selv disse seriene har det som heter konseptualiserende regi. Når vi regissører er i samtaler med amerikanerne om arbeid der borte, så snakkes det om for eksempel om å lage «the pilot» - altså den første episoden. Den som skal legge stilen, retningen, forklarer Sørensen.

Location for location I Danmark har særlig manusforfatter Søren Sveistrup («Nikolaj og Julie», «Forbrytelsen») og hans produsent i DR, Piv Bernth, hatt «one vision»-ansvaret for langseriene de har laget.

- Ingen redaktør eller regissør kan tukle med forfatterens visjon, fordi det er nettopp forfatteren som sitter med en historie de ønsker å fortelle, har Bernth tidligere forklart Dagbladet.

Men Sørensen minner om at serier spilles inn på ulike måter.

- I miniserier som «Kampen om tungtvannet» spiller vi inn location for location, altså ikke serie-kronologisk. Dette betyr at det ikke er formålstjenelig å dele regi. I serier hvor man spiller inn episode for episode eller deler inn i bolker er det lettere å dele regi, og behovet for «one vision» fra en manusforfatter blir sterkere, sier han.

SE PÅ NORGE: Den danske storavisa Ekstrabladet i dag.
SE PÅ NORGE: Den danske storavisa Ekstrabladet i dag. Vis mer