Nordens U2

I 1986 møttes Joakim Berg og Sami Sirviö hos en felles kompis i den traurige svenske industribyen Eskilstuna. Skoleguttene var lei av Saxon og annen hardrock, så de pleide å sitte på Jockes rom og høre på U2.

Eller de hørte på kassetter i Samis bil mens de drømte om rock'n'roll-livet med whisky og damer.

  • 16 år seinere er Kent kommet dit. De er blitt Nordens svar på U2. På Hultsfredsfestivalen i 1994 - året da de fikk platekontrakt - spilte de i et øltelt. På Roskilde-festivalen tidligere i sommer spilte de foran 50000 mennesker på den oransje hovedscenen.

Kents femte studioalbum, «Vapen & ammunition», er det raskest selgende i svensk musikkhistorie, foran grupper som Abba og Roxette. Når Kent i dag vender tilbake til Oslo for andre gang i år, for å toppe plakaten under den omreisende «Kalas»-festivalen, vil de motta platinaplater for første gang. 55000 nordmenn har kjøpt plata. Den forrige, «Hagnesta Hill», har solgt 36000 her hjemme.

  • Suksessoppskriften består av et streit, men distinkt rocklydbilde som er blitt foredlet gjennom gradvis sterkere plater, en sterk visuell profil på plateomslagene og ikke minst frenetisk turnévirksomhet. Skal vi holde på U2-sammenlikningen en runde til, er nok Kent framme ved «The Joshua Tree» nå.
  • Men Kents evner som liveband kan, i motsetning til U2s, diskuteres. Jocke Berg er ingen Bono på scenen heller. En grumsete, overstyrt gitarvegg dekker over alle nyanser. Man får lett følelsen av at decibelgrøten er kokt opp for å dekke over musikalske svakheter.
  • Likevel er det en stor opplevelse å bivåne en av Kents konserter. Kent har kanskje Europas beste fans. Bakken gynger av kjærlighet enten det dreier seg om Dyrskuepladsen i Roskilde, Rockefeller i Oslo eller en liten klubb i Sogndal.

For om ikke bandet selv tar førsteprisen i kommunikasjons-VM, så gnistrer det av møtet mellom Kents ultrahengivne fanskare og låtene de elsker så høyt: catchy, men komplekse rockhits som «Om du var här», «Nu är kungen död», «Music non stop» og «Dom andra».

  • Før Kent går på scenen på Youngstorget i kveld, spiller Joakim Thåström. Hvis vi ser bort fra Ulf Lundells unike posisjon som panskandinavisk rockhelt, har ikke vår kant av verden hatt et mer samlende band enn Kent siden nettopp Thåströms glansdager som Imperiet-frontfigur på 80-tallet. Både allværsjakkekledte Morten Abel-fans, desillusjonerte tenåringsmelankolikere, distriktshøgskolestudenter og kresne rockkjennere står sammen og hopper på Kent-konsert.
  • Det er aldri Kent og dom andra, men snarere vi og Kent.