Nordgren og Nasjonalgalleriet

NATIONAL-MUSEET: Når Sune Nordgren en sjelden gang svarer på kritikk (som i Dagbl. 28.12.), angriper han ting som kritikerne verken har sagt eller ment, men hovedpoenget hos dem går han utenom.F.eks. har ingen hevdet at det er galt eller til og med farlig «å bytte om på bildene i Nasjonalgalleriet» - endringer i opphenging vil selvsagt skje i ethvert levende kunstmuseum. Derimot er det blitt skarpt kritisert av kunstkyndige at Nordgrens «basisutstilling» er «forflatende og fordummende», banalt og delvis amatørmessig presentert (grundigst i Klassekampen av Steinar Gjessing, som Nordgren underlig nok gir attest for «god og konstruktiv kritikk», VG 23.12.).Men hovedpoenget hos kritikerne (meg selv inkludert) har vært dette: Nasjonalgalleriet var, hos oss som i andre kulturland, en historisk og vitenskapelig fundert basisinstitusjon for visning av det ypperste i landets billedkunst gjennom tidene. Nå er det omgjort til en postmoderne kunsthall. 2/3 av galleriets samlinger er blitt fjernet. Representasjonen for en rekke av våre viktigste kunstnere er redusert til det absurde, eller simpelthen nullet ut. Nesten all kunst fra før 1800 er borte, herunder Langaardsamlingen, ikonene, osv. Selv storheter som Dahl, Munch og Nesch er det kuttet drastisk ned på.

DE RESTENE som har funnet nåde hos allmektige kuratorer, er så blitt stokket grundig med helt moderne kunst, og presentert etter det petersenske «kontrast-prinsippet». Institusjonen er blitt uegnet for forskning og seriøs undervisning, og folk som vil se en allsidig visning av tradisjonslinjer i norsk billedkunst, må reise til Bergen. I Oslo får de bare se et tilfeldig utplukk som kuratorgarnityr.Dette hovedpoenget går Nordgren utenom. Da VG konfronterte ham med det, svarte han: «En slik kritikk er basert på min person, og veldig enkel og endimensjonal». Den er verken endimensjonal eller rettet mot Nordgrens person. Den angriper en skremmende vanskjøtsel av norsk kulturarv. At Nordgren har gjort akkurat det han har vist seg kompetent til - å lage en kunsthall med PR-appell, mye rabalder og svak økonomistyring - var påregnelig og skal ikke legges ham til last. Skylden faller tungt på hans oppdragsgivere, som satte en entreprenør uten museumserfaring eller innsikt i norsk kunsthistorie til å forvalte landets viktigste billedkunstneriske arvegods.

NORDGREN SER en brodd mot seg i det meste som skrives om Nasjonalmuseet. La meg enda en gang slå fast at jeg selvsagt ikke har «anklaget» ham for å være svensk. Jeg ga denne realopplysning i en artikkel den gang Nordgren var nesten like ukjent for norsk offentlighet som jeg var for ham. Jeg kunne ikke drømme om at noen ville tolke «svensk» som et ukvemsord. Men han må gjerne gjøre gjengjeld og «anklage» meg for å være norsk!Nordgren spår at «Kyss frosken» vil bli forbildet i framtida, selve vannskillet mellom det gamle museet og det nye. Fri og bevare oss for slike vyer! En markskrikersk utstilling med et gigantbudsjett på 20 mill.kr og likevel rundt 9 mill. i underskudd - det må sette frysninger selv i Kulturdepartementet.Blant politikere har det vært underlig taust om omveltningene - det er jo bare norsk kulturarv som står på spill, og politikere har viktigere ting å tenke på. Men ett tegn til oppvåkning er kommet: Den nye kulturministeren har i forsiktige ordelag antydet skepsis mot hele fusjonskonseptet. Vi får håpe han nå går det grundig etter i sømmene, og veier alt som er blitt gjort - uten dermed å forsinke det nybygget som alle ønsker.