Nordisk design i dag

Etter visning i St. Petersburg og i Kalmar i Sverige har vandreutstillingen «Design Nordic Way» nådd Bergen. Mønstringen har som siktemål å presentere hva Norden står for på området produktdesign i dag.

BEHAGELIG: Netsurfer Datadivaen, stol og bord tegnet spesielt for nettsurferen som bruker timer av arbeidsdagen foran skjermen.

ANMELDT AV LEENA MANNILA

Begivenheten er en sjeldenhet, sett mot dagens praksis. Fellesarrangementer de nordiske landene imellom har det vært få av de siste par tiår. Kontrasten er stor sammenliknet med 50- og 60-årene, da fellesopptredener sto sentralt når designintensive industrier skulle presentere sine varer for forbrukerne.

En generell bevisstgjøring om vår nordiske egenart slik den kom til uttrykk i vår materielle kultur på bolig- og konsumentsektoren, sto høyt på den politiske dagsordenen i etterkrigstida og ut 60-årene. Og det var via den oppmerksomhet som kom vår «Scandinavian way of life» til del på den internasjonale arenaen, at forbrukerne hjemme for alvor fikk åpnet øynene for de gode verdier som nordisk design representerte den gangen.

I sannhet var det en annen tid, og oppgavene var mer oversiktlige. Design var da også foreløpig forbeholdt den private sfære. Fra 70-årene har bildet forandret seg totalt.

Nye oppgaver

Først kom funksjonene på arbeidsplassen i fokus, etterfulgt av den offentlige sektoren med sine mangfoldige tjenester. Transport og kollektivtrafikk er blitt designernes virkefelt. Utstyr og hjelpemidler for spesialgrupper som barn, funksjonshemmede og eldre er viet spesiell oppmerksomhet. Mediesamfunnet og overgangen til datateknologien har gitt designerne helt nye oppgaver. Visuell kommunikasjon har tatt sin plass i offentlige rom og i medier, og i dag står profileringen av bedriftene vis-ä-vis forbrukerne sentralt på lista over designernes oppgaver. Det gjør også planleggingen av funksjonene og strategiene innenfor bedriftene.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det sier seg selv at oppgaven med å promovere gode forbruksvarer og tjenester - for ikke å si holdninger tilknyttet disse - er blitt atskillig mer vanskelig. Designere står overfor forbrukeren som de skal betjene, og bedriften som de skal overbevise om at det er nettopp denne yrkesgruppen som evner å formgi svarene.

I en utstillingssammenheng er det naturlig å konsentrere seg om konkrete, håndfaste enkeltprodukter framfor designsystemer og strategier, altså produkter som formidler seg selv der de står utstilt og som går i håndterbare formater.

Nordisk preg

Interessant er det å registrere hvordan arrangørene har formulert kriteriene for utvelgelsen av produktene. Her står nemlig de tradisjonelt sett nordiske designverdiene høyt i kurs: Enkle, funksjonelle og vakre hverdagsvarer til personlig bruk, henblikk på økonomisk utnyttelse av knappe ressurser, vellykket samarbeide mellom designer og bedrift, nye løsninger på gamle behov og adekvate svar på helt nye behov, serieproduksjon kombinert med skjønnhet samt nasjonal individualitet og felles nordisk preg.

Det sistnevnte kan muligens sees på som en noe overflødig formulering, men det er intressant å registrere at det nevnes som eget punkt. Aner vi her en ny regional selvfølelse i emning? Er det igjen blitt legitimt å ta i bruk ordet «nasjonal» som et verdiord?

Økologi

Vi får god hjelp av utstillingens arkitekt, svensken Olle Rex, i vår orientering mot hva som er felles og hva som eventuelt er forskjeller mellom oss innenfor den nordiske designfamilien. Han har valgt en spydspiss fra hvert land som han mener er karakteristisk for situasjonen.

Fra Danmark har han valgt å framheve et produkt med økologisk orientering: Et system for sortering og tømming av husholdningsavfall som gjør jobben lettere for renholdsarbeideren og tar bedre hensyn til allmenn hygiene. Fra Finland trekker han fram et helt nytt og framtidsrettet produkt kalt «datadivan» - stol og bord tegnet spesielt for nettsurferen som bruker timer av arbeidsdagen foran skjermen.

Fra Sverige er pekt ut en urne som består av en metallring og en sylinderformet beholder dekket av en sirkelformet plate der den avdødes navn kan graveres inn. Beholderen er framstilt av et materiale som raskt blir til jord, mens ringen og platen blir igjen og markerer gravstedet - et økologisk produkt med eksistensiell symbolbruk.

Island som et land med lite ferdigvareindustri presenteres ved en bordlampe framstilt av ting funnet i naturen: Sjøvasket lavastein og muslingskall, her i kombinasjon med halogenlampe: Et emosjonelt, dekorativt interiørprodukt som er både skulptur og lyskilde.

Norsk fritid

Og endelig er det den rike oljenasjonen Norge som blir presentert ved utvalgets minste spissprodukt: Fluer til laksefiske. Fritid og friluftsliv preger også ellers det norske utvalget som er ryggsekker og bæremeis, skibinding, kajakk og klær i høyteknologiske materialer for seiling og offshore. Foruten stoler, pledd og kofter samt en rekke fornuftig utstyr for barn.

Om det norske bidraget kan sies at det som lages, lages godt. Men designen brukes stadig på svært så begrensede områder, det tenkes smått og forsiktig innen bedriftene. Ledelsen i Norsk Form bekrefter at de slet med bidragene som skulle være nye produkter fra de siste tre årene. De samme få bedriftene figurerer på listene hver gang norsk design skal presenteres ute. Norske bedriftsledere sitter tilbakelent i godstolen og har ikke lært å etterspørre design, mens de står i fare for å tape kampen om morgendagens forbrukere.

Vesentlig annerledes er situasjonen i Danmark og ikke minst i Finland der design er ramme alvor og et være eller ikke være for eksistensen av finsk ferdigvareindustri som deles er vital på svært mange områder. Utstillingen bekrefter at de to nasjonene stadig er ledende i Norden.

Og til norske bedrifter får en lyst til å si: Kom dere nå endelig på banen!