BEDRE TIDER:  Island ble hardt rammet av finanskrisen i 2008. «Nylig har det Internasjonale pengefondet avsluttet sitt treårige program på Island, der den statlige økonomien nå er friskmeldt», skriver kronikkforfatteren. Arkivfoto: Adrian Øhrn Johansen
BEDRE TIDER: Island ble hardt rammet av finanskrisen i 2008. «Nylig har det Internasjonale pengefondet avsluttet sitt treårige program på Island, der den statlige økonomien nå er friskmeldt», skriver kronikkforfatteren. Arkivfoto: Adrian Øhrn JohansenVis mer

Nordisk familiegjenforening

Kina investerer på Island. Hvorfor ser ikke Norge mulighetene og gjør det samme?

Hvordan går det på Island? spør folk i Norge når de er i kontakt med folkene fra øya i vest, slik de har spurt i hundrevis av år siden øya ble befolket av nordmenn. Da som nå er det utfordrende å beskrive situasjonen. Før i tiden stolte man på det skrevne ord som ble formidlet av storheter som Snorre og andre. I dag gløder bloggene på Island, men dessverre har Norge tapt det felles språk som bandt oss sammen for noen århundrer siden. Igjennom massemedia i Norge er det mye lettere å følge med hva som skjer mange andre steder i verden, enn å få et overblikk over situasjonen på Island.

Så hvordan går det egentlig på Island? Nylig har det Internasjonale pengefondet (IMF) avsluttet sitt treårige program på Island, der den statlige økonomien nå er «friskmeldt». Det har også nylig kommet fram at verdiene i den gamle Landsbankinn ser ut til å kunne dekke alle Icesave-kravene i England og Holland, en sak som har ligget tungt på islendingene, og forverret forholdene mellom landene som har vært involvert. Norge har dessverre ikke vært en viktig bidragsyter for å være med på å løse denne konflikten.

Men svært mange personer på Island strever dessverre fortsatt tungt med sin private økonomi, og mange har måtte gi opp indeksregulerte lån som bare øker og øker i takt med inflasjonen. Til tross for store ord fra myndighetene har man sett lite til gjeldssaneringer, eller det islendinger flest mener må til for å justere gjelden ned til et rettferdig og riktig nivå. Mange ser mot gamle frender i øst og flytter til Norge der de hevder det er mulig å leve et godt respektabelt og familievennlig liv.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Internasjonalt ser man at land som Norge og Kina i disse tider har midler til å investere. Den kinesiske investor Huangs Nubos ser nå muligheter og ønsker å kjøpe et stort landområde på nordøst Island som tilsvarer 0,3 prosent av Islands totale areal. Han ønsker der å bygge opp blant annet hotell og helseturisme. Dette har skapt optimisme i denne delen av landet, selv om at enkelte islandske ministere hever kritiske røster. Det blir spennende å se hva utfallet blir.

Hvorfor er ikke Norge på banen og ser mulighetene på Island? Som det er påpekt av økonomiprofessor Michael Hudson, legger land som Kina nå planer for hva økonomien trenger for å vokse om ti eller 50 år, samt hvilke råvarer, matvarer og teknologi de trenger. De kjøper seg kontroll over disse teknologiene og råvarene. Det nylige oppkjøpet av Elkem er et eksempel på dette. Det norske oljefondets fortsatte investeringer i aksjer og obligasjoner gjør ifølge Hudson lite annet enn å kanalisere penger ned i lommene til økonomene. Hudson sier også at et skifte fra en ren finansiell investeringsprofil, som i dag, til en strategisk investeringsprofil for framtida, er avgjørende for å hindre at hele oljefondet til slutt går tapt.

Norge og Island må stå tettere sammen. Island har en velutdannet og ung befolkning, og landet forvalter store naturressurser som fiske, vannkraft, uberørt natur og ikke minst geotermal energi. Eksport av kunnskap om grønn geotermal energi, der varme fra jordas indre utnyttes, ser allerede ut til å ha et enormt internasjonalt potensial. Det har også kommet meldinger om at det er store muligheter for at det finnes enorme olje og gassforekomster på Dreki-området, mellom Island og Jan Mayen. Klimaendringer kan føre til at polområdet blir mer isfritt og kommersiell skipstransport fra Nord-Atlanteren til Stillehavet kan være mulig innen få år. Lokaliseringen av Norge og Island får en helt ny betydning. Samtidig vet vi at Russland øker sitt nærvær i disse områdene, og har signalisert en 30 prosent økning av sine militærutgifter.

Som nordmann, bosatt på Island i rundt 20 år, men med jobb både på Island og i Norge, ser jeg spennende muligheter i de neste år til et mye nærmere samarbeid mellom landene vest i Norden.

Forholdet mellom landene bygger på felles historiske røtter. Islendingene anser Norge som sin nærmeste nabo. Island er lillebror og Norge er storebror i denne vestnordiske familien. Dessverre har brødrene mer eller mindre vært atskilt siden fødselen. Lillebror er den energiske, innovative og kreative som har pågangsmot til å sette i gang nye prosjekter med stor iver og optimisme. Storebror, som har kapital, er den litt mer fornuftige og påpasselige som ønsker å ha alt sitt på det tørre.

Den globale økonomiske situasjonen har nå satt både Island og Norge i en helt ny situasjon. Det er nå en unik historisk mulighet for politikere til å våge å tenke helt nytt. En ny situasjon er også at både Færøyene og Grønland ønsker økt selvstendighet. En sterk vestnordisk allianse kan vise seg å være det beste for alle landene. Kanskje vil dette vise seg å være den beste langsiktige investeringen for norske oljemidler. Våre lands beliggenhet blir stadig mer viktig, og sammen kan vi forvalte og utvikle ulike former for tradisjonell- og grønn energi.

Det er kanskje på tide med en familiegjenforening mellom vestnordiske brødre?