FELLESSKAP: Selvsagt er det noen som velger å lære språket som snakkes der de flytter til, men mange velger å heller ta utgangspunkt i det skandinaviske språket de allerede kan, skriver Dagfinn Høybråten. Foto: Henrik Montgomery / NTB Scanpix
FELLESSKAP: Selvsagt er det noen som velger å lære språket som snakkes der de flytter til, men mange velger å heller ta utgangspunkt i det skandinaviske språket de allerede kan, skriver Dagfinn Høybråten. Foto: Henrik Montgomery / NTB ScanpixVis mer

Nordisk språkoptimisme

Vi bruker skandinavisk når vi kan, og engelsk når vi skal.

Meninger

Nordisk ministerråd besluttet i 2015 å undersøke språkforståelse og språkerfaringer blant unge nordboere. Denne gangen er det ungdommer under 30 år med minst et halvt års erfaring fra studier eller arbeid i et skandinavisk naboland som deltok i undersøkelsen, i motsetning til tidligere undersøkelser av gymnasieelevers språkforståelse og språkholdninger.

Dagfinn Høybråten.  Foto: Stian Lysberg Solum / NTB Scanpix
Dagfinn Høybråten.  Foto: Stian Lysberg Solum / NTB Scanpix Vis mer

Resultatene fra denne undersøkelsen gir grunnlag for optimisme på vegne av det nordiske språkfellesskapet mellom dansk, norsk og svensk: Det ser ut til at vi bruker skandinavisk når vi kan, og engelsk når vi skal. Selvsagt er det noen som velger å lære språket som snakkes der de flytter til, men mange velger å heller ta utgangspunkt i det skandinaviske språket de allerede kan. Alle tilpasser da språket, og de er svært oppmerksomme på å kunne kommunisere godt med samtalepartneren.

Det er spesielt interessant å se resultatene i undersøkelsen for dem som skal delta i språkfellesskapet via et språk som ikke er deres morsmål. Færingene og grønlenderne bruker sine dansk-kunnskaper aktivt i møtet med nabospråkene norsk eller svensk. Det er ikke helt uventet når man tar riksfellesskapet med Danmark i betraktning.

Islendinger og finsktalende finlendere bruker sine kunnskaper i dansk eller svensk mer passivt til å forstå samtidig med at de lærer å snakke eksempelvis norsk. Det er kanskje heller ikke så uventet. For de fleste av disse ungdommene har lært engelsk før de fikk undervisning i dansk eller svensk. Men de velger likevel ikke å bare bruke engelsk når de oppholder seg i et naboland. Hvorfor gjør de ikke det? De unge sier selv at de ikke vil føle seg som outsidere, og det gjør man på engelsk, har de erfart. I sosiale sammenhenger er det skandinavisk som gjelder. Det er det som gir adgang til kulturen i bred forstand. Engelsk bruker de først og fremst i sammenhenger der det er viktig å unngå misforståelser.

De unge hadde derfor ønsket seg en bedre kjennskap til talespråkene allerede før de flyttet. I det nordiske språksamarbeidet er vi oppmerksomme på dette behovet, og vi har et fokus på lytteforståelse som en del av undervisningen i nabospråk. Som et ledd i dette arbeidet lanseres det i disse dager en nordisk filmportal via nettstedet Norden i skolen.

Hva er så de unges råd til oss andre? Oppfordringen lyder: Man skal bare kaste seg ut i det!