Steve Bannon

Nordiske mediedager burde skamme seg

Steve Bannons løgner ble ikke avslørt.

FIKK EN SCENE: Aftenpostens Christina Pletten intervjuet Steve Bannon på Nordiske mediedager. Det ble akkurat slik kritikerne advarte mot, skriver en av dem, Mohamed Abdi.
FIKK EN SCENE: Aftenpostens Christina Pletten intervjuet Steve Bannon på Nordiske mediedager. Det ble akkurat slik kritikerne advarte mot, skriver en av dem, Mohamed Abdi.Vis mer
Meninger

Steve Bannon serverte så mye løgn og propaganda (talking points) på Nordens største mediekonferanse at Nordiske Mediedager burde skamme seg.

Men det burde også alle journalister som var veldig «høye og mørke» og mente at Bannon må møtes med argumenter og bli konfrontert. Med andre ord, derfor var invitasjonen riktig. Det som skjedde på scenen i Grieghallen torsdag er hva de av oss som var kritikere av invitasjonen advarte mot i flere måneder: Bannon kommer til å prøve å renvaske den ekstreme ideologien han står for, han kommer ikke til å møte på kritisk intervju på scenen og når det åpnes opp for spørsmål fra salen kommer han ikke til å bli konfrontert av «de høye og mørke» i norsk media.

Jeg skal bruke fem eksempler hvor Bannon serverte løgn og typiske ytre høyre propaganda talepunkter. Det vil si til en forsamling av journalister, kommentatorer og mediefolk uten at det kom noe kritiske oppfølgingsspørsmål fra Aftenpostens Christina Pletten og konfrontasjonen fra salen uteble. Eksemplene som kan nevnes er for mange, men vi kan forholde oss til disse fem først.

1. Om Bannons (og Trumps) forhold til media: Christina Pletten bruker de første minuttene av intervjuet på det som er sannsynligvis mest interessant i en mediekonferanse: Bannons syn og forhold til det han og andre ytre høyre demagoger kaller for «mainstream media». Bannon forteller at han leser «MSM» (Financial Times, New York Times, The Guardian osv.). Det er også en av to ganger ifølge meg i hele intervjuet hvor Pletten er litt på ballen – men dabber av underveis. Begge gangene angår hun og hennes kolleger: Bannons angrep på media – altså ikke bare hennes jobb og alle andre i salen, men også deres metoder.

I denne delen av intervjuet serverer Bannon følgende løgn: Donald Trump har bare kalt fake news for «enemy of the people». Bannon hevder at Trumps bruk av uttrykket «enemy of the people» (folkets fiender) ikke handler om media generelt («MSM»), men fenomenet «fake news». Dette er noe enhver oppegående person som har fulgt med på Trump – den tidligere sjefen til Bannons gjentakende og rabiate angrep mot media – vil forstå er feil. Trump har i lengre tid ikke bare under presidentperioden, men også under valgkampen kalt media for «enemy of the people». Han har for det meste kalt store mediehus som CNN, Washington Post og New York Times for “folkets fiender”. Denne ordbruken har også til og med indirekte vil mange si provosert vold mot journalister og erodert pressefriheten i USA. Et eksempel i farta er Trump-tilhengeren Cesar Sayoc som sendte bombepakker til mediehus som CNN, men også sentrale demokratiske politikere og George Soros i fjor.

Pletten kunne påpekt dette med noen få setninger. Hun kunne utfordret hans forsøk på å renvaske sin tidligere sjef (og seg selv). Men det gjorde hun ikke.

2. Om afrikansk-amerikanere og kriminalitet: Bannon har siste året hadde en vanlig augmentasjonsrekke han serverer til store forsamlinger. Han gjorde det også da han besøkte Oxford Union i fjor høst. Det er å framstille Trump (og seg selv) som om de ikke har noe mot afrikansk-amerikanere. Gjentatte ganger i dette intervjuet har Bannon ser det ut som problem med å nevne mer enn en Breitbart-medarbeider som er afrikansk-amerikaner. Han nevner den samme personen (Sonnie Johnson) opptil flere ganger. Det sier en del om hva slags nettsted Breitbart var/er - men avslører også Bannon. Når han starter å snakke om svarte konservative så er (igjen) Pletten ikke på ballen. Jeg skal dele dette punktet i to. Til det første: Bannon går inn på et tema som hvite nasjonalister er besatt med: Black on black crime. Dette er et forsøk på framstille eller hevde det fins noe «særegent» som kan kalles «svart kriminalitet». Når hvite nasjonalister snakker om det snakker de primært om at svarte utøver kriminalitet mot hverandre, men også i en like stor grad mot hvite. Det vil si de voldtar oss, de raner oss osv. I amerikansk historie har dette vært en av de vanligste formene av rasistisk propaganda. Et eksempel er den rasistiske terrorgruppen KKK som på sitt meste i tidlig 1920-tallet hadde flere millioner medlemmer inkludert senatorer, statsadvokater og sentrale embetsfolk og ikke bare «vanlige folk». Hvor man brukte “svarte menn voldtar kvinner” for å rettferdiggjøre lynsjing (som Pletten et tidspunkt i intervjuet spør Bannon om - hvor hun viser tilbake til Breitbarts artikler/kommentarfelt i 2015). Drapet på 14-år gamle Emmett Till som ble beskyldt for å ha voldtatt en hvit kvinne i 1955 er et av de grusomste tilfeller fra amerikansk historie.

Bannon strategi er todelt: 1) Det er primært svarte amerikaneres bekymring om «Black crime» som var grunnen til at Breitbart hadde en egen tagg som het det (dette er løgn). 2) Trump blir mer populær blant svarte amerikanere (dette er ikke riktig). Pletten kunne fulgt opp veldig enkelt og spurt Bannon: Hvorfor var det ikke en egen tagg som het «White Crime»? Igjen la oss følge denne demagogens premiss. Bannons hovedargument er at Breitbart skrev om disse tingene fordi det primært rammet andre svarte og afrikansk-amerikanske miljøer (communities), han kommer med et tall han ikke har grunnlag for (90 % av ofrene for «svart kriminalitet» er andre svarte). Han prøvde også et tidspunkt i sitt resonnement å framstille det som om Breitbart har mange afrikansk-amerikanske lesere. Pletten skal ha ros for at hun prøvde å følge opp her og spurte han noe om lesernes/følgernes demografi? Han tippet 2/3 er hvite amerikanere. Men han vet godt hva demografien er og lot være å svare. Man kunne fulgt opp med statistikk fra Justisdepartementet som slår denne hvit nasjonalistiske argumentasjonsrekken til Bannon i hjel. Jeg siterer fra rapporten:

"In the majority of violent victimizations, white victims’ offenders were white (57%) and black victims’ offenders were black (63%). From 1994 to 2015, white-on-white violence (down 79%) and black-on-black violence (down 78%) declined at a similar rate”

Hva er poenget kort sagt her? Er ikke majoriteten av hvite ofres gjerningsperson en annen hvit amerikaner? Jo ved å spørre hvorfor Breitbart hadde ikke en tagg som het «White Crime» - ville man vist igjen hva slags rasistisk nettsted Bannon var ansvarlig redaktør for i mange år. Denne seansen er også enda et eksempel på at Bannon smuglet inn hvit nasjonalisme i norsk offentlighet og løy om 15 % av USAs befolkning: den svarte minoriteten.

3. Om innreiseforbudet: Pletten begynner etter hvert å stille Bannon spørsmål om den politikken han var med på å forme og utføre i sin tid i Det hvite hus og da beveger man seg ut av “Bannon – alternativ mediemogul”-seansen og man går inn på det jeg og andre NMD-kritikere har tidligere nevnt: At Bannons handlinger - før og nå er like viktige – hvis ikke viktigere enn hans ytringer (f.eks. angående handlinger Bannons rolle i Cambridge Analytica blir ikke godt nok adressert i intervjuet).

Pletten påpeker ikke det at Bannon og Stephen Miller (som fortsatt jobber for Trump) er arkitektene bak den opprinnelige «Muslim ban» (presidentordre 13769). Det ville vært å ansvarliggjøre Bannons handlinger og sette dem i riktig kontekst. Men det som skjer er at man lar han holde på (igjen – dette skjer gjennomgående i intervjuet). I et tidspunkt så sier også Pletten: «National Security». Altså ikke en setning hvor hun prøver å utfordre argumentet som Trump administrasjonen brukte etter hvert: Dette handlet om «National Security». Hun legger bokstavelig talt ord i munnen på Bannon og gjør det enklere for han å slippe unna. Hva gjør han? Jo, han bruker et argument som ørten ganger tidligere har blitt motbevist: Dette handler om nasjonal/rikets sikkerhet. Men han fortsetter - Bannon forsvarer innreiseforbudet med at det er følg med: Obama som sto bak det. Pletten arresterer ikke Bannon på dette. Nei tvert imot. Argumentet om at dette handler om nasjonal sikkerhet ble til og med sterkt betvilt av Trumps egen innenriksdepartement som skrev notat/rapport om dette hvor de forklarer at dette ikke vil ha noe positiv virkning - det vil si sikkerhetsmessig. Dette var reinspikka rasistisk politikk rettet mot en gruppe mennesker pga. deres livssyn. Dette var noe Trump sa under valgkampen at han skulle gjøre som jeg skrev i mitt svar til festivalsjef Guri Heftye.

Det er mye mer man kan si om akkurat dette punktet. Men noe annet som også kan nevnes er Bannons bruk av Riyadh-møtet (mai 2017 om blant annet terrorisme og global sikkerhet) og når han sier Trump (og han selv) er ikke islamofobe og rasister fordi de samarbeider med muslimske land mot islamistisk terror. De myndighetene han nevner er: Egypt (al-Sisi som han ikke nevner ved navn) og følg med: saudiske kongefamilien. Pletten kunne spurt hvorvidt det ikke er merkelig at Saudi-Arabia ikke havnet i Muslim ban lista all den tiden 15 av de 19 terroristene som sto bak 9/11 var saudiske borgere og at resterende var fra Egypt og Forente Emiratene. To andre land som ikke havnet der. Pletten kunne igjen spurt om hva Bannon selv sier om Homeland Security (Innenriksdepartementet) notat. Men også det faktumet at saudiske regimet er en av de største (ved siden av iranske regimet) fasilitator for islamistisk ekstremisme globalt og særlig i den muslimske verden. Da tenker jeg både på den såkalte wahhabi-ideologien, men også Irans støtte til diverse shia-islamistiske organisasjoner. Bannon sier gjentatte ganger at det er viktig å samarbeide med den ene parten (Saudi-Arabia). Det er mange gode og korte oppfølgingsspørsmål som kunne bli stilt. Hvis man til og med fulgte premisset som Pletten (amatørmessig) ønsket å gi til Bannon: Dette handlet om nasjonal sikkerhet og terrorbekjempelse. Men det skjedde ikke. Igjen: Man lot en demagog få styre samtalen. Denne seansen er i seg selv strykkarakter.

4. Om forsøket på å framstille seg selv som arbeiderklassens redningsmann: Flere ganger i intervjuet kaster Bannon fra seg ord og fraser som «working class», «crony capitalism», «Davos-elite» osv. Dette er et forsøk fra Bannon og hans likesinnede ved å framstille seg selv som om de forsvarer «den lille mannen» (noe Bannon også sier i det intervjuet som han har gjort mange andre steder). Noen ganger prøver han til og med å forsvare økonomiske politikken til Trump med å si at den er bra for afrikansk-amerikanere og latinamerikanere også (dette er igjen ikke riktig: f.eks. arbeidsledigheten blant afrikansk-amerikanere falt lenge før Trump inntok det ovale kontoret). Dette er også et av varemerkene til demagoger som Bannon: Å bruke venstresidens retorikk for å forsvare (ytre) høyresidens politikk. Man kan si mye om denne bruken av venstresidens retorikk om å forsvare arbeiderklassen, arbeidstakeres rettigheter, kritisere handel, kritisere avindustrialisering. En av dem som skrev veldig godt (og tidlig) om høyreradikale og høyrepopulister (det han kalte for autoritære høyrepopulister) er den britisk-karibiske sosiologen Stuart Hall. Allerede i 1979 skrev han i essayet (PDF) «The Great Moving Right Show» hvordan Thatcher eller mer korrekt: Thatcherismen bruker slik retorikk (strategi) for å innføre politikk som rammer arbeiderklassen, de fattige og de mest trengende i samfunnet. Når Bannon prøver på det samme så er det mange måter man kunne stilt han til veggs. Et er å være mer på oppfølgingsspørsmål. Det enkleste ville vært ikke bare se på retorikken til Bannon – men det han står for og det Trump administrasjonen gjør på disse områdene til og med da Bannon var en del av det. Det ville vært å ansvarliggjøre han. Fordi det er en ting hva han sier – noe annet hva han har gjort og gjør på disse områdene.

Dette må også nevnes: Bannon er en rik demagog. Han er god for flere titalls millioner dollar og finansierer ytre høyre i Nord-Amerika og Europa – (inkludert en propaganda-skole han prøver å bygge i Italia), tidligere bankdirektør, tidligere Hollywood-produsent som reiser med privatfly og bor, spiser og sover i femstjerners hoteller og restauranter (se f.eks. dokumentaren The Brink som også ble vist på årets Nordiske Mediedager). At en slik mann får slippe unna med å kalle andre for elite er igjen et eksempel på hvordan Bannon som demagog selger en rolle uten at Nordiske Mediedagers deltakere konfronterte han. Trump går inn for massive skattelettelser som de rikeste får mest ut av og velferdskutt som rammer «the little man» og «the little woman». Å påpeke noe slikt ville vært enkelt for Pletten å gjøre. Men det gjorde hun ikke. Hun og resten av konferansen aksepterte at en ytre høyre-demagog prøvde å selge seg selv som arbeiderklassen og middelklassens redningsmann. En sjarlatan ble ikke motsagt. Det er sterkt problematisk.

Se igjen bort ifra Bannons retorikk og se på hans track record. Det han gjør i skrivende stund – inkludert i Norge. Det er ikke Podemos eller Die Linke eller venstrepopulister Bannon reiser rundt i Europa for å rekruttere og han fraterniserer rundt med. Det er ytre høyre, etnonasjonalismen han hevder han avfeier er det han allierer seg med. En av Bannons fremste allierte i Europa er liberalisten, Brexit-tilhengeren og ytre høyre demagogen Nigel Farage. Det viser hva slags politikk Bannon står for og han var en del av i sin tid i Trumps hvite hus. Pletten lar også Bannon slippe unna med at han distanserer Breitbart fra Mercer-familien. Bannon selv havnet i konflikt med Mercer og har funnet seg noen nye og europeiske milliardærvenner (se siste avsnittene i denne reportasjen). En milliardær-familie som støtter ytre høyre i USA. Den fremste finansieringskilden til Breitbart.

5. Om ytre høyre og kjønnsspørsmålet: På slutten av intervjuet går Pletten inn på kjønnsspørsmålet. Bannon forklarer at Trump og republikanere tapte mellomvalget i høst fordi kvinnebevegelsen (Time`s Up, metoo-bevegelsen) har mobilisert veldig og mange unge kvinner og særlig unge kvinner med minoritetsbakgrunn som Alexandria Ocasio-Cortez har kommet seg inn i Kongressen. Akkurat denne delen er ikke det mest interessante med Bannons svar. Det er når Pletten kommer med et berettiga spørsmål: Hvilken rolle spiller kjønn, kjønnsroller, maskulinitet osv. for det Bannon kaller «nasjonalist-populistiske bevegelsen» (les: høyreradikale og høyreekstremister)? Istedenfor å følge dette opp og arrestere Bannon som prøver å avfeie det spørsmålet lar Pletten han få snakke fritt. I Aftenposten-intervjuet går det bedre og han blir stilt til veggs der om sexismen (igjen fordi det er redigert og ikke uredigert som å gi han live-plattform på NMD). Når Bannon skryter av og sier han er stolt av å kjenne (hvorvidt han kjenner dem er diskutabelt) Brasils Bolsonaro og Ungarns Orban burde en journalist som Pletten hoppe på ballen og spørre hvorvidt disse to ledernes kjønnspolitikk – det vil si angrep på kvinners rettigheter er grunnen til at denne bevegelsen taper blant kvinner? Fordi hvis det er noe som er åpenlys med denne bevegelsen så er det ikke bare rasismen, angrepet på etniske minoriteter, religiøse minoriteter, men også angrepet på kvinners rettigheter. Det er skuffende at man lot en rabiat demagog som har jobbet for «pussy-grabberen» i det hvite huset slippe unna for lett her. Denne delen var også tam.

Dette er noen få relevante eksempler å ta opp. Men det er som tidligere nevnt: Mye annet som kan påpekes.

Avslutningsvis: Å være kritisk intervjuer er ikke det samme som å være aggressiv intervjuer. Det holder med å stille de riktige spørsmålene til riktig tid. Særlig korte oppfølgingsspørsmål. Dette skjedde ikke på NMDs-intervju med Steve Bannon og de som forsvarte invitasjonen som festivalsjef Guri Heftye lovet mer enn det hun og NMD kunne få til.

Det er sterkt problematisk og viser igjen hva slags boble Heftye og NMD lever i. Det bør de ta selvkritikk for – hvis de er profesjonelle

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.