Nordlands profet

«Hva skjer i Nord-Norge?» ble en døråpner for den norske sekstiåtterkulturen.

De fleste bøker omhandler kjente problemstillinger innenfor en klart definert ramme. Andre bøker bidrar til å endre premissene og utvider selve rammen for tenkningen.

Ottar Brox’ «Hva skjer i Nord-Norge?» (1966) er en slik bok.

Etter krigen lå store deler av Nord-Norge i ruiner. Hus og hjem måtte gjenoppbygges. Men tyskernes ødeleggelser var bare en del av «problemet Nord-Norge». Hvordan skulle man få fart på den tilbakeliggende landsdelen og bringe den over i en ny tid?

Stortings- meldingen «Utbyggingsprogrammet for Nord-Norge» ble lagt fram i 1951. Landsdelen skulle moderniseres gjennom en lang rekke tiltak klekket ut av landets ledende sosialøkonomer og teknokrater.

Nøkkelordene var industrialisering, spesialisering og urbanisering. Sjarken skulle skrotes til fordel for havgående industritrålere som leverte råstoffet til store fabrikker på land. Den nordnorske fiskerbonden skulle bli skiftarbeider, og helst flytte til byen. På begynnelsen av sekstitallet hadde Ottar Brox ansvaret for de kulturhistoriske samlingene ved Tromsø Museum. Ved en historisk ironi var det hans jobb å plassere fiskerbondens bruksgjenstander på museum.

Gjennom arbeidet fikk han god kontakt med folk på bygdene nordpå. Han lærte om bekymringer og framtidsutsikter, folks valg av arbeid og bosted. Til slutt bestemte Brox seg for å ta doktorgrad på dødsdømte nordnorske bygdesamfunn. Hans interesse var i utgangspunktet rent antropologisk, ikke drevet av politisk engasjement. Arbeidet så ut til å skulle bli en slags nekrolog over en eldgammel kultur. Hva skjer med folk når det begynner å gå opp for dem at de er siste generasjon før døra spikres igjen?

Men arbeidet tok en annen retning enn Brox hadde tenkt. Han var rett mann på rett sted til rett tid. Gjennom studier av økonomi, sosiologi, antropologi og bygdenæringer hadde han opparbeidet seg akademisk bredde. I tillegg satt han med en dyp praktisk kunnskap om forholdene i Nord-Norge. Kombinasjonen var unik, og gjorde ham i stand til å oppdage sammenhenger andre var blinde for. Muligens var småstedene nordpå dødsdømte. Men ga den offisielle dødsårsaken det fulle og sanne bildet?

Sommeren 1964 lånte Brox kontoret til den gamle nessekongen Zahl på Kjerringøy i Nordland. Brikkene falt på plass for forfatteren. Han skrev i en slags ekstase eller «flow» han i ettertid, gjennom en livslang karriere som forsker og forfatter, tilstår bare å ha opplevd i små glimt.

BESTSELGER: Ottar Brox’ «Hva skjer i Nord-Norge?» - en   akademisk anlagt studie av utkantpolitikk - kom ut i 1966 og ble en ganske usannsynlig bestselger. Responsen fra folk nordpå var spesielt stor. Brox’ analyser stemte åpenbart overens med noe man  ge hadde følt, men ikke var i stand til å artikulere. Her er Brox fotografert på kaia i Tromsø i 1980. Foto: HELGE SUNDE
BESTSELGER: Ottar Brox’ «Hva skjer i Nord-Norge?» - en akademisk anlagt studie av utkantpolitikk - kom ut i 1966 og ble en ganske usannsynlig bestselger. Responsen fra folk nordpå var spesielt stor. Brox’ analyser stemte åpenbart overens med noe man ge hadde følt, men ikke var i stand til å artikulere. Her er Brox fotografert på kaia i Tromsø i 1980. Foto: HELGE SUNDE Vis mer

Veileder for doktorgradsprosjektet var selveste Fredrik Barth, Norges da allerede verdenskjente professor i antropologi. Han var mindre begeistret for resultatet enn kandidaten: Barth mente arbeidet var for polemisk, og for metodisk svakt for en doktorgradsavhandling. Tilbakeslaget svekket ikke Brox’ overbevisning om at han hadde funnet ut mye som var interessant, og kanskje til og med viktig. Han bearbeidet materialet, la til et eget alternativt «utbyggingsprogram» og sendte manuset til den radikale motkulturens husforlag, Pax.

Slik er forhistorien til en av de mest oppsiktsvekkende akademiske bøker som er utgitt i Norge. Oppmerksomheten, både fra media og «vanlige» folk etter utgivelsen overgikk enhver forventning. «Hva skjer i Nord-Norge?» - en akademisk anlagt studie av utkantpolitikk - ble en ganske usannsynlig bestselger.

Responsen fra folk nordpå var spesielt stor. Brox’ analyser stemte åpenbart overens med noe mange hadde følt, men ikke var i stand til å artikulere. Dette «noe» var at de nordnorske bygdene var tuftet på sunne verdier - på en fornuftig tilpasning til lokale forhold. Fiskerbonden avpasset fisket etter sesongene og de naturlige svingningene som alltid vil forekomme. Han opptrådte økologisk og økonomisk rasjonelt. Det samme kunne ikke sies om den moderne fiskeindustrien, med trålere og store fabrikker på land. For at denne skulle bli lønnsom måtte man drive rovdrift både på fiskeressursene og arbeidsfolk.

Utbyggingsprogrammet for Nord-Norge hadde forrykket de gamle økonomiske mekanismene i lokalsamfunnene og gjort livet vanskeligere for folk flest, ifølge Brox. Han nøyde seg ikke med å utfordre teknokratenes regnestykker. Han utfordret i tillegg selve regnemåten, og forsøkte å skape en bredere definisjon av lønnsomhet og livskvalitet. For ham handlet det om hva slags samfunn man ville skape.

Brox var ikke den som bare kritiserte. Nesten halve boka består av konkrete forslag til en ny politikk som skulle redde distriktene, og kanskje Afrika i samme slengen. Nøkkelordene er små selveide kollektivenheter eller «nabosamvirker» holdt oppe av staten. Husflid og småindustri skulle styrkes gjennom oppbygning av statlige omsetningsorgan. Slik kunne man for eksempel lage riktige leker av tre, og slippe å importere «mekanisk skitt» fra Hong Kong, Japan og Tyskland. Mange av forslagene var bevisst ment å straffe eller forhindre private initiativ, samt svekke privat eiendom.

«Hva skjer i Nord-Norge?» traff tidsånden - og var i tillegg med på å skape den.

Boka virket politisk mobiliserende, kanskje også for ham selv, siden han i 1973 havnet på Stortinget for SV. Hans tanker ga mange nytt håp, og en forståelse av at avfolkningen av distriktene ikke ble styrt av naturlover, men av politikk. Det venstrepopulistiske budskapet om lokalstyre, sjølråderett, økologiske hensyn og distriktsutbygging, samt Brox’ fundamentale skepsis til «ekspertvelder», frie markeder og sentralisering, var dessuten som skreddersydd for kampen mot norsk EEC-medlemskap. Boka slo også an på Island og Færøyene.

Taler Brox’ klassiker også til vår tid? Svaret er definitivt nei, selv om Brox har fikk rett i noen av sine verste antakelser, ikke minst angående fiskeripolitikken. Andre sentrale utviklingstrekk, som den enorme veksten i offentlig rikdom, kunne han vanskelig forutse.

Nordlands profet

«Hva skjer i Nord-Norge?» er uansett for innfiltret i sin egen samtidas konkrete politikk, polemikk og allmenne verdensanskuelse, til å fungere som noen glatt stafettpinne mellom generasjonene.

Bokas lange, detaljerte resonnementer rundt organiseringen av jordbruk og fiske i distriktene på sekstitallet er meget godt egnet til å riste av seg de fleste av dagens lesere. Snarere viser boka hvor mye Norge har endret seg på drøye 40 år. Men det kan jo være interessant i seg selv.

Morten Strøksnes er journalist, idéhistoriker og forfatter.