Nordlys i 100

I dag er det bursdagsfeiring i Tromsø. Avisa Nordlys fyller 100 år. Det er grunn til å gratulere. Det er en mellomstor norsk avis som runder år, men samtidig en gigant i nordnorsk samfunnsliv.

  • Avisa ble stiftet av en frafallen venstremann på Karlsøy i Troms. Arbeider-presten Alfred Eriksen ville tale «smaafolks sak» og Nordlys ble raskt ei viktig avis for fattige fiskere. Men størst i nord ble avisa først da de passerte Lofotposten i 1965.
  • I dag er avisguttene for anledningen igjen på gata i Tromsø, for å selge den fyldigste utgaven noensinne, ei jubileumsavis på 128 sider. Trubadur Ragnar Olsen har laget flott vise til bladfykene i Grønnegata, og litt seinere i år får avisa både ny trykkpresse og _ litt forsinket _ egen historiebok. Boka føres i pennen av fag-historikere. De er som reportere, de er dyre i drift og leverer seint, ifølge en tidligere Nordlys-medarbeider.
  • Joda, det svinger rundt Nordlys for tida. Men hverdagen er krevende for sjefredaktør Hans Kristian Amundsen. Opplaget går ned også i 2001, avisa skal spare minst åtte millioner kroner neste år og ordet «nedbemanning» henger i lufta. A-pressen har 85 % av aksjene og forventer at Nordlys skal være god butikk.
  • Det er ikke lenger like lett å være aktuell både for folk i Tromsø og på Senja. Nordlys sliter med konkurranse fra dyktige lokalavismakere på alle kanter. Ikke minst i det viktigste nedslagsfeltet, Tromsø. I Bladet Tromsø kan folk lese om den ytterst lokale nabokrangelen i Tromsdalen, en historie som de kanskje ikke finner i Nordlys.
  • Ambisjonene mangler ikke. «Landsdelsavisa» står det igjen å lese under logoen på førstesida, men får Nordlys til å være det? Amundsen vil forsøke. Leserne merker at det satses tyngre på fiskeri-stoff. Det luktet ikke fisk av avisa da Roger Ingebrigtsen satt på nyhetsrattet. Men han var et sjefredaktør-emne som syntes parti og politikk lokket mer enn førstesider.
  • I dag skriver Nordlys på lederplass at det de ønsker seg mest av alt er makt. Den nye redaktøren vil lage en avis som er et «talerør» for nordlendingene, en sosialdemokratisk kampanjeavis for landsdelens interesser, hva nå enn det måtte være. Det er vel en patriotisme som ikke er uproblematisk i forhold til fri og uavhengig journalistikk.
  • Nordlys var Ap's trofaste tjener. Partisekretærer hadde man respekt for, men ikke biskoper, kan eks-journalist Knut Smistad fortelle: Tidlig på 70-tallet møttes landets biskoper i Tromsø for å forfatte hyrdebrev mot selvbestemt abort. En ikke helt promillefri reporter blandet seg i debatten. Biskopen ringer vaktsjefen i avisa. Om han kan være så snill å hente sin utsendte medarbeider? Akkurat nå tar han seg en lur, men vi er redd han vil fortsette ordskiftet når han våkner.