Nordlys i mørketida

«Natt, stille» er ei juleplate uten pinligheter, og nordnorsk cd-jazz har enda mer å by på i disse tider.

NORDNORSK: Tore Johansen har tatt et vellykket jazzgrep om den  nordnorske visearven og laget ei fin juleplate. Foto: Agnete Brun/Dagbladet
NORDNORSK: Tore Johansen har tatt et vellykket jazzgrep om den nordnorske visearven og laget ei fin juleplate. Foto: Agnete Brun/DagbladetVis mer

ALBUM: Mens sekken «juleplater» år om annet rommer en del hesligheter som kan få julelys til å blekne og juletrær til å spontandrysse, har trompeteren Tore Johansen unngått pinlighetene og levert et vakkert stykke julestemning med «Natt, stille».

TORE JOHANSEN: Sobert jazzgrep om den nordnorske visetradisjonen.
TORE JOHANSEN: Sobert jazzgrep om den nordnorske visetradisjonen. Vis mer

UTGITT på hans og trommeslagerbror Roger Johansens Inner Ear-selskap i Bodø er «Natt, stille» et sobert og vellykket jazzgrep om den nordnorske visetradisjonen, festet av noen av landsdelens fineste utøvere. Rundt de to brødrene er pianist Jan Gunnar Hoff, bassist Olaf «Knerten» Kamfjord og sanger par excellence Marit Sandvik usentimentalt, men følsomt til stede i musiseringen, og de sporadiske gjestene Halvdan Sivertsen, Lars Bremnes og Fredrik Olsen (Kråkesølv) svekker ikke akkurat helheten.

Dermed får vi luftige, men likevel substansielle versjoner av nordnorske klassikere som Trygve Hoffs «Et lys imot mørketida» og «Nordnorsk julesalme», Kari Bremnes' «Desemberbarn», Terje Nilsens «Hjem te jul» og Halvdan Sivertsens «Josefs julevise».

DRIPP:  Tromsøband med ujevn debutplate.
DRIPP: Tromsøband med ujevn debutplate. Vis mer

Samme manns oversettelse av «Stille natt» — en tekst som fraviker Brorsons «Glade jul» ganske vesentlig — avslutter plata, som også byr på Jan Gunnar Hoffs «Moving» og Tore Johansens egen tittelmelodi, inspirert av og dedikert til et kjært familiemedlem som tapte kampen mot kreft i altfor ung alder. Ei varm plate med gyldighet langt bortenfor desember og den nordlige landsdel, dette.

LENGRE nord har tromsøbandet Dripp holdt det gående i fire år før det platedebuterer med «Pirate Bay», også det utgitt på eget selskap med det klingende navnet Finito Bacalao Rec.

BLIXBAND: Vellagret '97-årgang fra et band med trøkk & tæl.
BLIXBAND: Vellagret '97-årgang fra et band med trøkk & tæl. Vis mer

Kvartetten — Ola Asdahl Rokkones, saksofon; Jardar Alexander Westvik, gitar; Torje Helland Graff, kontrabass; Jon-Erik Boska, trommer — låter da også samspilt og lommekjent i et originalrepertoar der Westvik har signert det aller meste. Både styrken og svakheten i akkurat dét trer etter hvert fram — musikken har fått et helhetlig preg som gir bandet identitet, men lider under en viss repeterende kjedsomhet. Klanglandskaper med ulike temperaturer, men nesten alltid litt dystre og innadvendte stemninger, avløser hverandre, sterkest malt av Westviks gitar og Rokkones' røffe, uinnsmigrende saksofontone, og iallfall denne anmelder ville ikke takket nei til noen overraskende stemningsskifter og signalfarger undeveis.

FRISKERE i draget er BlixBands «Pinseria», et 13 år gammelt opptak som ble liggende lenge på vent fordi bandlederen, den fine trombonisten Øystein Blix, ble hardt skadd i en sykkelulykke og etter flere operasjoner fortsatt ikke er spillefør. (Heldigvis er han stadig aktiv som jazzpedagog, komponist og organisator i Tromsø, der han ble landets første kommunalt ansatte jazzkonsulent.)

Den lange ventetida til tross klinger opptaket med Blix, gitarist Nils Olav Johansen, den danske bassisten Niels Præstholm og trommeslager Tor Haugerud alt annet enn støvete og utdatert i dette knippet tøffe og til dels hardsparkende originallåter.

Snarere er vitaliteten medrivende og trykket høyt når hovedkomponist Johansen og Blix finner hverandre i et inspirert samspill som Præstholm og Haugerud driver nådeløst fusionfunky fram. Solistisk byr «Pinseria» på store gleder fra flere hold, så dette tredje albumet fra BlixBand (etter «På en lyserød sky» og «Texas» fra hhv 1997 og 1999) vil iallfall være et verdig punktum dersom så galt skulle være at utøverkarrieren virkelig er over for den 44 år gamle, jazzlinjeutdannede trombonisten.