STYRKER I KAMP: Generaladvokaten har skrevet brev til regjeringen. Foto: PRT Meymaneh/Scanpix
STYRKER I KAMP: Generaladvokaten har skrevet brev til regjeringen. Foto: PRT Meymaneh/ScanpixVis mer

Nordmenn er i krigshandlinger

Regjeringen bør vurdere krigstidsbestemmelser, skriver generaladvokaten.

||| AFGHANISTAN: Jeg har anmodet Regjeringen ved Justisdepartementet om å vurdere å iverksette krigstidsbestemmelser i forbindelse med konflikten i Afghanistan.

KRIGSTIDS-BESTEMMELSENE kommer til anvendelse når Norge er i krig, når den væpnede makt eller vedkommende avdeling av samme er beordret satt på krigsfot eller når Kongen har truffet særskilt bestemmelse om det. Ordlyden er noe avvikende i militær straffelov, disiplinærloven og straffeprosesslovens tiende del, men det anses på det rene at kriteriene er de samme.

Hvis grunnlaget er en kongelig resolusjon, kan denne fastsette at noen, men ikke nødvendigvis alle, krigstidsbestemmelsene kommer til anvendelse.

GENERALADVOKATEN gjorde i mars 1999 en henvendelse til departementet om konsekvenser av mulige stridhandlinger i Kosovo. Det førte ikke til noen beslutning om iverksettelse av krigstidsbestemmelser. Som kjent, ble den norske involvering i stridshandlinger begrenset, særlig ved at det ikke ble kamper på bakken.

Da spørsmålet om hvorvidt styrker i utenlandstjeneste i gitte situasjoner kan anses å være satt på krigsfot, ble brakt opp herfra i forbindelse med Norges engasjement i Gulf-konflikten i 1990-91, inntok Justisdepartementets lovavdeling det standpunkt at de involverte avdelinger ikke ble ansett å stå på krigsfot. I begrunnelsen var det lagt vekt på oppdragenes art, underforstått at de aktuelle enhetene ikke var forutsatt å delta direkte i kamphandlinger.

Det er senere fastsatt i forarbeidene til straffeprosesslovens tiende del at avdelinger som deltar i internasjonale fredsoperasjoner anses ikke for å være på krigsfot så lenge det ikke foreligger en situasjon som direkte berører Norge som stat.

SPØRSMÅLET NÅ er hvorvidt krigstidsbestemmelser skal bringes i anvendelse ved Kongelig resolusjon etter Straffeprosesslovens § 463, femte ledd. Denne har følgende ordlyd: «Kongen kan bestemme at reglene om militær rettergang i krigstid helt eller delvis skal gis anvendelse ved norsk deltakelse i internasjonale fredsoperasjoner. Kongen kan samtidig bestemme at krigstidsbestemmelsene i den militære straffelov og i disiplinærmyndighetsloven helt eller delvis skal kunne anvendes ved handlinger foretatt av en person som deltar i operasjoner som nevnt i forrige punktum.»

DET ER PÅ DET RENE at Norge har vært part i en væpnet konflikt i Afghanistan i hvert fall siden ca. høsten 2006. Det er videre kjent at forholdene har endret seg siden begynnelsen på den norske tilstedeværelsen i Nord-Afghanistan, i retning hyppigere sammenstøt med væpnede opprørere. Det er også gjort kjent gjennom massemedia at man må påregne ytterligere trefninger, eventuelt også tap, i tiden som kommer.

Det er nærliggende å spørre seg hva slags situasjon man hadde i tankene da § 463, femte ledd, ble vedtatt, om det ikke var noe i retning av den man har i Afghanistan.

DET FØLGENDE er en indikasjon på hvilke bestemmelser jeg mener bør vurderes iverksatt:

• At krigsadvokaten bør ha påtalemyndighet også ved borgerlige forbrytelser, herunder krigsforbrytelser, begått ved de norske styrker i Afghanistan.

• At eventuelle straffesaker bør behandles med militære meddommere.

• At personell med sivil status også omfattes av det disiplinær- og strafferettslige regimet.