For tredje kvartal på rad er norske forbrukere mindre optimistiske enn innbyggerne i EU, ifølge forventningsbarometeret fra Finans Norge. Vi har ikke sett mørkere på landets og egen økonomi siden bankkrisen tidlig på 1990-tallet. Det er nesten en hel generasjon siden.

Og mørkere skal det bli, tipper jeg, når sentralbanksjefen holder sin årstale seinere i uka. Sentralbanksjefens jobb er å være bekymret, selv i oppgangstider. Nå trenger han ikke anstrenge seg for å finne illevarslende signaler. Det er bare å stålsette seg for dommedag som er på torsdag.

Men hvorfor i all verden ser EU-borgere lysere på livet? I flere land har det vært vedvarende krise i snart et tiår, og utsiktene er like dystre fremover, skal vi tro, med flyktningkrise, politisk uro og nedgang i verdensøkonomien, for ikke å snakke om usikkerheten rundt hele EUs fremtid på grunn av Schengen og britenes folkeavstemning.

Det er der resten av Europa, og verden for den saks skyld, har en fordel. De er dårligere vant og mer herdet. Mens nordmenn i snart en generasjon har levd i sus og dus, har andre slitt i motgang. Verdens beste og lykkeligste land har nærmest vært en langrennsøvelse. Norge har alltid vært på topp. Vi har tilnærmet oss resten av verden gjennom å være litt Petter Northug og.