KOMMENTARER

Nordmenn er mest bekymret i Europa. Hvorfor det?

Nordmenn er Europas mest bekymrete folkeferd. Kanskje er det på tide at politikerne forteller at det er litt kake igjen?

MER Å GI:  Statsminister Erna Solberg ankommer Giverlandskonferansen for Syria i London med ti milliarder kroner i vesken. Andre land bør være mer bekymret.
Foto: Nina Hansen / Dagbladet
MER Å GI: Statsminister Erna Solberg ankommer Giverlandskonferansen for Syria i London med ti milliarder kroner i vesken. Andre land bør være mer bekymret. Foto: Nina Hansen / Dagbladet Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert
Sist oppdatert

For tredje kvartal på rad er norske forbrukere mindre optimistiske enn innbyggerne i EU, ifølge forventningsbarometeret fra Finans Norge. Vi har ikke sett mørkere på landets og egen økonomi siden bankkrisen tidlig på 1990-tallet. Det er nesten en hel generasjon siden.

Og mørkere skal det bli, tipper jeg, når sentralbanksjefen holder sin årstale seinere i uka. Sentralbanksjefens jobb er å være bekymret, selv i oppgangstider. Nå trenger han ikke anstrenge seg for å finne illevarslende signaler. Det er bare å stålsette seg for dommedag som er på torsdag.

Men hvorfor i all verden ser EU-borgere lysere på livet? I flere land har det vært vedvarende krise i snart et tiår, og utsiktene er like dystre fremover, skal vi tro, med flyktningkrise, politisk uro og nedgang i verdensøkonomien, for ikke å snakke om usikkerheten rundt hele EUs fremtid på grunn av Schengen og britenes folkeavstemning.

Det er der resten av Europa, og verden for den saks skyld, har en fordel. De er dårligere vant og mer herdet. Mens nordmenn i snart en generasjon har levd i sus og dus, har andre slitt i motgang. Verdens beste og lykkeligste land har nærmest vært en langrennsøvelse. Norge har alltid vært på topp. Vi har tilnærmet oss resten av verden gjennom å være litt Petter Northug og.

Les artikkelen gratis

Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer