- Nordmenn er som en utviklingshemmet fetter som har vunnet i Lotto

Ny film fyrer oppunder denne evige Norge-Sverige-kjeklinga.

(Dagbladet): - Nordmenn er som en utviklingshemmet fetter som har vunnet i Lotto.

Det sier den svenske hovedpersonen i den kommende filmen «Svenskjævel».

Den svenske regissøren og manusforfatteren Ronnie Sandahl (30) står bak filmen og legger til:

- At svenskene er blitt et tjenerfolk for nordmenn, er en enorm forandring. Jeg er sikker på at folk om 20 år vil snakke om dette som en stor hendelse.

• Se den ferske traileren til filmen øverst i saken.

- Alle reiste til Oslo Han har laget film om den svenske 23-åringen «Dino» (Bianca Kronlöf), som jobber som husholderske i en norsk middelklassefamilie. «Svenskjævel» kommer på kino 13. mars og ble unnfanget under finanskrisa i 2009, da Sandahl besøkte hjembyen Falköping og fant byen nærmest tom for jevnaldrende.

- Alle som jobbet i fabrikkene hadde mistet jobben, sier han og fortsetter:

- De var de siste som ble ansatt, og de første som måtte gå. Så reiste jeg til Oslo og fant ut at å gå på gata nesten var som å være på en reunion-fest med den gamle skoleklassen, sier han.

Svensk dopdealer på Karl Johan - Selv den lokale dopdealeren møtte jeg på Karl Johan. «Faen, har du flyttet hit også?» utbrøt jeg. Han hadde selvfølgelig bare fulgt markedet, forteller regissøren, som tidligere har laget kortfilmer og jobbet som journalist i Aftonbladet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I filmen blir hovedpersonen involvert i et trekantdrama med den norske familiefaren, spilt av Henrik Rafaelsen, og den 15 år gamle datteren, spilt av nykommer Mona Kristiansen.

Det er ikke bare en film om hvor synd det er på arbeiderklassen - den reflekterer også de humoristiske aspektene ved nordmenn og svenskers rivalisering og komplekse forhold - men dypest sett handler den om maktstrukturer i endring.

- Norge sett nedenfra - Jeg er fascinert av makt og fant ut at en film om svensker i Norge ga spillerom for å si noe om maktbalansen mellom arbeiderklasse og middelklasse, arbeidsgiver og -taker, mann og kvinne. Men mest av alt er det en skildring av Norge sett nedenfra - med et svensk blikk, sier han.

- Derfor tok jeg på meg rollen som den svenske partypooperen som valser inn på den norske oljefesten og begynner å stille ubehagelige spørsmål.

- Står det virkelig så dårlig til med oss nordmenn? Mistet vi vår sjel da vi fant rikdom?

KLASSETREFF I NORGE: Filmregissør, journalist og forfatter Ronnie Sandahl fant sin hjemby tømt for jevnaldrende. Men gatelangs i Oslo traff han alle sine gamle venner - og den lokale dopdealeren. Nå har han laget film om svenske arbeidsinnvandrere i Norge. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
KLASSETREFF I NORGE: Filmregissør, journalist og forfatter Ronnie Sandahl fant sin hjemby tømt for jevnaldrende. Men gatelangs i Oslo traff han alle sine gamle venner - og den lokale dopdealeren. Nå har han laget film om svenske arbeidsinnvandrere i Norge. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet Vis mer

- Nei, men som alle nyrike skal dere passe godt på så dere ikke gjør det. Det er vel ingen hemmelighet at i Sverige har ikke Norge det aller beste ryktet for tida. Da tenker jeg blant annet på de politiske utspillene dere har hatt om tiggere og innvandring, sier Sandahl.

- Mange i Sverige ser på Norge som et veldig rikt barn som ikke vil dele med andre. Eller som rollefiguren i filmen sier det: En utviklingshemmet fetter som har vunnet i Lotto. Det er det Dino, og ikke jeg som sier. Men ok, det er jeg som har skrevet det, sier han og ler.

Seg selv nok-holdning Det er skuespiller Anders T. Andersen som får servert replikken i filmen,  og sier:

- Replikken er en blanding av en karikatur og fordommer, sier Andersen:

- Men det betyr ikke at det ikke er noe sant i det, sier Andersen, som i ti år hadde svensk kjæreste og dermed vet ett og annet om forholdet mellom de to broderfolkene.

Schizofrent naboforhold - Man blir bekymret for den «seg selv nok»-holdningen som råder i Norge som blant annet kommer til uttrykk ved den blå-blå regjeringas politikk. Men med forbehold om at ikke hele nasjonen har de samme holdningene, er det også i Sverige en nedlatenhet til Norge og norsk kultur. Det er fakta at norsk film og musikk ikke slår an i Sverige, selv om litteraturen vår har en sterk stilling, sier skuespilleren.

Henrik Rafaelsen, som spiller familiefaren i filmen, har bodd 11 år i Stockholm og har opplevd hvilket schizofrent forhold svenskene har til oss.

- Sverige har forandret seg enormt de siste årene. Landet har fått en helt annen atmosfære. Det er en hel generasjon som står uten jobb, og det er mange som sliter. De har alltid vært storebror, så det er sårt for svenskene at de ikke lenger kan fø sin befolkning og må sende ungdommen sin til Norge, sier Rafaelsen.

Kaksene i Norden - Alt Sverige var stolte av, er skåret ned. Velferdsstat og kultur. Da jeg flyttet dit på 90-tallet hadde de flere kinoseter og teaterscener per innbygger enn noe annet sted i Europa. Nå er det kanskje 30 prosent igjen, sier han.

- Hva gjør det med oss nordmenn at vi er blitt kaksene i Norden?

- Det er vanskelig for oss selv å se hva det gjør med oss. Nettopp derfor er det bra at noen kommer utenfra og beskriver det som skjer.

- Ronnie har et journalistisk gen og er opptatt av å undersøke temaet grundig, finne det underliggende, og ikke lage et enkelt bilde av oss som dumme og rike og dem som fattige og stakkarslige. Det er mer nyansert enn som så, sier Rafaelsen.

Regissør Sandahl, som selv bor i Malmø, understreker at alle land som plutselig blir veldig rike har den samme problematikken.

Selvgodheten mekka - Hadde man laget en film om finnene som kom til Sverige på 60-tallet ville den vist mye av det samme. Da var Sverige i samme situasjon som Norge er i nå, og var selvgodheten mekka. Vi var størst og best i egne øyne, og trengte den realitychecken vi har fått, sier regissøren.

Han understreker at selv om filmen har vunnet flere priser på prestisjetunge filmfestivaler, er det ikke noen tungt fordøyelig kunstfilm.

HOVEDROLLENE: Henrik Rafaelsen og Bianca Kronlöf. Foto: Euforia film
HOVEDROLLENE: Henrik Rafaelsen og Bianca Kronlöf. Foto: Euforia film Vis mer

- Jeg er stolt over at det er blitt en morsom og bred film. Målet var å nå både den intellektuelle eliten på Grünerløkka og vennene mine som bor i Gamlebyen og jobber med renhold, sier han.

En stormakt som stagnerte Historiker og forfatter Karsten Alnæs mener nordmenn mistet sitt mindreverdskompleks - og svenskene fikk det, da det for alvor snudde seg for omlag 50 år siden.

- Sverige, som hadde vært en økomonisk, politisk og kulturell stormakt fra 1600-tallet, opplevde stagnasjon. Samtidig begynte Norge å blomstre og bli rik, sier Alnæs.

- Norge hadde et mindreverdskomples i forhold til Sverige, som var et nobelt land med et nobelt folk. De har lange tradisjoner med stor adel, mens vi etter 1814 ble et likestilt samfunn med bønder som eide jorda - og helt uten adel, sier Alnæs.

BLÅBLÅ-BEKYMRING: - Man blir bekymret for den seg selv nok-holdninga som råder i Norge som bl.a.kommer til uttrykk ved den blåblå regjeringas politikk, sier skuespiller Anders T. Andersen. Foto: Lars Eivind Bones
BLÅBLÅ-BEKYMRING: - Man blir bekymret for den seg selv nok-holdninga som råder i Norge som bl.a.kommer til uttrykk ved den blåblå regjeringas politikk, sier skuespiller Anders T. Andersen. Foto: Lars Eivind Bones Vis mer