Nordmenn hedrer Young

Madrugada redder ujevn Neil Young-hyllest.

Sist lørdag blåste Neil Young opp til orkan på Roskilde, og i morgen spiller han i Oslo Spektrum. Timingen er med andre ord upåklagelig for denne glitrende titulerte og velmenende, men akk så ujevne hyllestplaten fra (med ett solid unntak) relativt obskure norske undergrunnsband.

For å ta unntaket med en gang: Madrugada er i særklasse med sin lange og majestetiske, «verdt-pengene-alene»-versjon av perlen «Thrasher» fra den akustiske siden av «Rust Never Sleeps». Magnetic Tapes er en god nummer to, og befester sin posisjon i «fortjener-å-bli-store»-kategorien med en vakker «The Old Laughing Lady», mens Reverend Lovejoy gjør en svært akseptabel «Look Out For My Love». Resten er nok mest interessant for Lars Lillo-Stenberg og andre likesinnede. Den desidert beste Young-hyllestplaten er fortsatt den indie-stjernespekkede «The Bridge» fra 1989 (Sonic Youth, Pixies, Dinosaur Jr, Nick Cave m.fl.), hvis noen skulle være i tvil.