Nordmenn og Irak

Har nordmenn glemt hvordan det var under quislingene?

5. SEPTEMBER

utvekslet nordmenn en SMS der det stod: «I kveld tennes det lys i vinduene over hele verden for å minnes barna som døde i Beslan.» Denne tekstmeldingen ble sendt videre fra den ene til den andre. Norsk samvittighet våkner for russiske barn. Det virker som om mørke irakiske barn ikke har samme appell for nordmenn. For hittil har jeg ikke opplevd en slik samvittighetskampanje for irakiske barn, irakisk sivilbefolkning eller landet Irak. Det minner meg om en artikkel skrevet av den vise Thomas Hylland Eriksen for noen år siden om hvordan media reagerer når en hvit person blir drept , mens reaksjonen blir marginal når tusener blir drept i den muslimske eller den fattige verden. Regjeringens politikk når det gjelder Irak, har vært en gjenklang av USAs politikk og planer, og håp eller behov oss det Irakiske folk. Derfor svarte jeg innsenderen av denne tekstmeldingen: «Jeg gråter ikke for barn, hvis foreldre ikke gråter for mine barn.»

NORDMENN HAR

vært imot krigen. Men siden okkupasjonen har de vært likegyldige til tross for at det er nå Iraks største tragedie utfolder seg. De amerikanske okkupasjonsmaktene har lovet folk demokrati, frihet og gjenoppbygging. Men Irak opplever noe ganske annet. Folk har ikke strøm, ikke vann og ikke jobb. Arbeidsledigheten har økt med 75% prosent. Tryggheten er en luksus for beboere i okkupantenes befestede sone i Bagdad. En quisling-regjering er opprettet. Den kveler meninger, forfølge alle som ikke liker den og dreper stemmer for demokrati og frihet. Vi har opplevd hvordan amerikanerne ikke lyktes med å knuse Fallujas intefada. Men siden den gang, har amerikanerne hevnet seg mot sivile i Falluja: De angriper sivile med flyvåpen. Det samme skjer i andre byer. Arabiske medier som har dokumentert de sivile lidelsene er jaget fra Irak og stemplet som unøytrale. TV-stasjonen Al-Jazeeras kontorer i Irak er stengt. Situasjonen minner mer og mer om sensurpropagandaen under Saddam Hussei, da Saddams regjering hadde full kontroll med mediene i Irak. For de amerikanske okkupantrene i Irak, og deres irakiske medløpere, vil ikke at verden skal se det som nå skjer i Irak.

POLITISKE AKTIVISTER

som arbeider for frigjøring og et annet demokrati enn amerikanernes «demokrati» arresteres. Den siste var den profilerte Abdul Jabbar Al-Kubaisi, som i følge arabiske media er talsmann for et sekulært demokratisk håp i Irak, og samlingspunkt for mange politiske organisasjoner og partier. Ifølge tre reportasjer i NRK, appellerer Al-Kubaisis paraplyorganisasjon til tre millioner irakere. Han kjempet mot Saddams regime i 30 år. Saddam henrettet to av hans brødre og arresterte hans mor som døde i fengsel. Etter Saddams fall forlot Al-Kubaisi det franske eksilet og vendte hjem. Han trodde at en demokratisk virkelighet kunne gi sekulære krefter en sjanse. Men det han opplevde i Irak var politisk kaos og plyndring av Iraks rikdom, organisert av okkupasjonsmakten med quislinger som redskap og nikkedukker. Det vekket derfor stor oppsikt i den arabiske verden da han lørdag 3.september ble arrestert av amerikanske styrker: tre stridsvogner og to helikoptre landet for å ta en ubevæpnet politiker under mørkets vinger. For okkupantene er redde for politikere som avslører de amerikanske skrikene om frihet, menneskerettigheter og demokrati i Irak.

HAR NORDMENN

glemt hva okkupasjon betyr? Har de glemt hvordan det var under quislingene? Et fritt folk kan ikke nekte andre folks rett til å frigjøre seg fra okkupasjon. Derfor er det sjokkerende at Norge vil trene irakiske quislinger som skal jakte på frihetsforkjempere.

De irakiske styrkene som skal trenes i Norge vil bli et mål for motstandsbevegelsen i Irak. Og norsk støtte til det amerikanske «demokratiet» oppfattes i Irak som støtte til quislingene og deres illegitime regjering. Hvorfor er ikke irakeres kamp mot bevæpnet okkupasjon legitim? Sjøl er jeg i ferd med å miste tilliten til de i mitt eget parti, SV, som sviktet en frihetssak da de godkjente Norges plan om å trene irakiske politistyrker i Norge. Hvor står egentlig SV i dag? Norges utenrikspolitikk har alltid vært relativt «nyansert». Samtidig som Norge prøver å beholde sitt historiske forhold til USA, er landet aktør i kampen for menneskerettigheter og frihet. Men Norge har gjennom sin støtte til quisling-regjeringen stemplet irakeres kamp for egen selvstendighet som illegitim.

Utviklingen i Midtøsten er farlig og uviss fordi USA har startet en blodig konflikt på falske premisser. Nordmenn burde avstå fra å ta del i dette ansvaret, og også avstå fra å blande seg inn i denne svært farlige konflikten.