Nordmenn og verdenskrigen

KRIGSHISTORIE: At det var nordmenn ved Somme i 1917, er like relevant som om det var nordmenn på Titanic, hevder Henning L. Mortensen i Dagbladet 8. juli. Her har han antagelig mer rett enn han selv aner. Titanics ferd mot katastrofen har mer enn bare et epokemessig sammenfall med første verdenskrig, og historiene til disse nordmennene ville kunne gitt oss en fascinerende innsikt i samfunnet de levde i. Anthony Beevor og Peter Englund m.fl. har vist oss hvordan slike enkeltskjebner kan være prismer til en mer allmenn fortelling om krigens sosiologi og kultur. Paradoksalt nok er krig det emnet hvor tradisjonell militærhistorie og «knappologisk metode» er mest utilstrekkelig. Når vi snakker om mellom fem og ti tusen nordmenn, er dette selvsagt et anslag, men et kvalifisert anslag basert på kursoriske arkivsøk.Spor finnes i utenlandske arkiver. I Canada ble det bl.a. satt opp egne bataljoner for å rekruttere skandinaver: The 197th Scandinavian Canadians, og 223rd Vikings of Canada. Totalt ble 813 personer rekruttert slik, de fleste norske. Det australske nasjonalarkivet har mapper på 284 soldater født i Norge. UDs arkiver viser at det var flere hundre nordmenn i Fremmedlegionen. På engelsk og tysk side er det nesten umulig å gi et eksakt tall, men i Storbritannia må tallet ha vært tresifret. Det var flere nordmenn ute enn disse tallene viser, da utlendinger ofte løy om sitt opphav. I tillegg er deler av arkivene er gått tapt. Allikevel har det vært mulig å spore mange. Hovedtyngden var i de amerikanske styrkene. I 1917 ble alle menn bosatt i USA innkalt til verneplikt. Utlendinger kunne komme seg fri, men det var tungvint og mange endte opp med å bli sendt til fronten. Ved utgangen av 1918 hadde UD forsøkt å hjelpe 1578 nordmenn ut fra tjeneste, med varierende hell. Ifølge offisielle amerikanske rapporter tjenestegjorde 1004 norske statsborgere. I tillegg tjenestegjorde henholdsvis 23 og 26 % av utlendinger som var blitt amerikanske borgere, eller var i ferd med bli det. Alt i alt må derfor tallet på nordmenn i den amerikanske hæren ha vært stort. At den norske staten stod utenfor krigen er riktig nok, og militært spilte de norske soldatene knappest noen rolle. Men det hindret altså ikke nordmenn i tusentall fra å strømme til krigen. Gjennom dem rammet verdenskrigen det norske samfunnet. Til slutt har Mortensen selvsagt rett i at vi vet mye om hvordan krigen brøt ut. At han i det påfølgende ikke klarer å skille hvordan fra hvorfor , gjør at han kommer like mye til kort som generasjoner av historikere og andre har gjort før ham.